Sigmund Mowinckel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigmund Olaf Plytt Mowinckel (født 1884 i Kjerringøy, død 1965) var en norsk teolog som hadde sitt hovedvirke innen fagområdet Det gamle testamente.
Han ble cand. theol. 1908. Deretter studerte han en tid i Tyskland og kom i denne perioden under innflytelse av den danske religionshistorikeren Vilhelm Grönbeck, og de tyske gammeltestamentlerne Hermann Gunkel og Gustaf Hölscher. I 1915 ble han tilsatt som universitetsstipendiat ved Det teologiske fakultet i Oslo. Han ble ekstraordinær professor 1922 og ordinær professor 1933. Ingen annen norsk teolog har hatt så stor internasjonal betydning som Sigmund Mowinckel.
Innhold |
[rediger] Hypotesen om Jahves tronstigningsfest
Særlig berømt er Mowinckels hypotese om den såkalte Jahves tronstigningsfest som han lanserte i sin Psalmenstudien II fra 1922. Her hevdet han at flere av salmene i Salmenes bok - særlig salme 47, 93-99, 118 og 132 opprinnelig ble benyttet ved en årlig fest i Israel hvor man feiret monarkiet som en institusjon gitt av Jahve. En stor del av materialet for å rekonstruere denne festen fant Mowinckel i kilder fra den babylonske Akitufestivalen, og fra fortellende deler av Det gamle testamentet som 1 Sam 6; 1 Kong 8; 4 Mos 10; Jos 6. Med dette ble Mowinckel opphavet til den såkalte "Kultiske fortolkning" av Det gamle testamente. Mowinckels teorier ble meget populære, og de ble etterhvert videreført av den såkalte Uppsalaskolen med Geo Widergren, Ivan Engnell og etterhvert Helmer Ringren i spissen. I England ble det opprettet et tidsskrift av forskeren S. Hooke med tittelen "The Labyrinth" hvor man publiserte såkalte ritual patterns etter mønster fra Mowinckels festhypotese. Den engelske grupperingen bak dette tidsskriftet ble kalt "The Myth and Ritual School". Både Uppsalaskolen og The Myth and Ritual School møtte etterhvert voldsom kritikk utover 1930-tallet, særlig fra tyske forskere - der det ble hevdet at de historiske rekonstruksjonene som ble fremlagt manglet støtte i tekster og arkeologisk materiale. Etter dette kom den kultiske fortolkning av mote i Europa. Dette skyldes også de nykonfesjonalistiske retningers betydning i denne tiden, og etterhvert også de litterære synkrone teksttilnærmingene som vant popularitet utover 1970-tallet.
I 1951 gav Mowinckel ut sine to mest omfattende bøker, nemlig "Offersang og Sangoffer" eller "The Psalms in Israels Worship" og "Han som kommer" eller "He that Cometh". I den førstnevnte av disse bøkene gir han en meget grundig analyse av salmeboka og de forskjellige salmesjangrene der han fastholder sin hypotese om tronstigningsfesten fra 1922 med bare små modifikasjoner. Det er også karakteristisk at disse bøkene kommer på norsk og engelsk, ikke på tysk som de fleste av hans tidligere verker. Han orienterte seg i det hele tatt langt mer mot den engelskspråklige verden mot slutten av sin karriere.
Etterhvert som nye arkeologiske funn har gitt oss større innsikt i den nærorientalske kulturkrets i gammeltestamentlig tid, har rekonstruksjoner av Israels religion igjen blitt populært, og anerkjente forskere som Mark S. Smith, Bernd Janowski og Karel van der Toorn har fattet ny interesse for Mowinckels tronstigningsfest.
[rediger] Mowinckels øvrige bidrag til forskningen
Også mange andre av de mest innflytelsesrike teorier i Den gammeltestamentlige bibelvitenskap kan tilbakeføres til Sigmund Mowinckel:
- Den klassiske tredeling av Jeremiaboka.
- Teorier om at fienden i salmene er onde ånder (Psalmenstudien I 1921).
- Teorien om "minneskriftet" (kap 6-8) som basis for Jesajaboka.
Disse teoriene gjør at Mowinckels navn stadig dukker opp i kommentarer og analyser av tekstene fremdeles.
[rediger] Anekdoter om Sigmund Mowinckel
- Mowinckel var i Tyskland kjent som "Das Licht von Norden", "Der Löwe von Norden" og mot slutten av sin karriere "Das Feind von Norden". Den siste tittelen fikk han fordi han stadig publiserte kritiske bemerkninger om sine tyske kollegers forskning.
- Mowinckel er kjent fordi han refuserte svært mange doktorarbeider. Det var bare Harris Birkeland, Sverre Aalen og Ivar P. Seierstad som ble akseptert. Mowinckels etterfølger ved Det teologiske fakultet Arvid S. Kapelrud tok sin doktorgrad i Lund i Sverige fordi Mowinckel ikke ville godkjenne hans avhandling.
- Det blir også sagt om Mowinckel at ingen kjente ham. Han oppholdt seg konstant inne på sitt kontor når han ikke foreleste, så selv hans næreste fagkollegaer snakket lite med ham.
- Mowinckel foreleste like til han døde i 1965, da godt over 80 år - gjerne bare med 3-5 studenter tilstede, og det sies at han uttrykte seg som "kongen" innen sitt fagfelt. Han likte ikke når studentene stilte spørsmål - forelesningene skulle være foredrag (Dette gjelder de siste årene av hans karriere).
[rediger] Utvalgte verker
- Statholderen Nehemia (1916)
- Esra den skriftlærde (1916)
- Kongesalmerne i det Gamle Testamentet (1916)
- Der Knächt Jahves (1921)
- Psalmenstudien (6 bd., 1921–24)
- Profeten Jesaja (1925)
- Jesaja-disiplene (1926)
- Motiver og stilformer i profeten Jeremias diktning (1926)
- Det gamle testament som Guds Ord (1937)
- Die Erkenntnis Gottes bei den alttestamentlichen Propheten (1941)
- Prophecy and Tradition (1946)
- Han som kommer : Messiasforventningen i Det gamle testament og på Jesu tid (1951)
- Offersang og sangoffer : salmediktningen i Bibelen (1951)
