Sittehemning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innhold |
[rediger] Sittehemning
Sittehemning (også kalt nedsatt sitteevne, redusert sitteevne eller sitteproblemer[1]), er den mest primære funksjonshemning ved rygglidelser. Rygglidelser berører vanligvis ikke bare bevegelsesapparatet, men først og fremst evnen til å sitte. Enkelte kan sitte med ryggvennlige stoler, noen kan sitte for kortere perioder, andre kan ikke sitte i det hele tatt. Smerter forårsaker sittehemning ved at smertene blir så intense at sitting enten må begrenses eller fullstendig unngås. Sittehemning skaper store praktiske problemer for personer med rygglidelser. Samfunnet er innrettet på at folk skal sitte. Personer med alvorlig grad av sittehemning kan være avhengig av å bruke liggetralle for forflytning, og lider derfor også av bevegelseshemning.
[rediger] Sittehemning og universell utforming
Samfunnet er etter hvert blitt delvis innrettet på deltakelse av rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede. Selv om mye gjenstår, er mange fremskritt og positive holdningsendringer oppnådd for denne gruppen. Gruppen med nedsatt sitteevne er derimot oversett. Utredningen om "Likeverd og tilgjengelighet" i NOU 2005:8 omtaler ikke sittehemning.
Sitte- og liggemuligheter for sittehemmede er en del av tilgjengeligheten[2] for funksjonshemmede. Benker og ryggvennlige stoler vil derfor være en del av "universell utforming" for gruppen sittehemmede. Med universell utforming menes det forhold at produkter, bygninger og omgivelsene for øvrig kan brukes eller er tilgjengelige for så mange mennesker som mulig, uavhengig av brukernes ferdighetsnivå og uten at det forutsettes spesialtilpassede løsninger for enkelte[3].
Personer med rygglidelser utgjør ingen tallmessig liten eller marginal gruppe. Tvert i mot representerer rygglidelser den største enkeltårsak til langtidssykmelding og uføretrygd i NAVs statistikker.
[rediger] Isolert gruppe personer
Personer med alvorlig nedsatt sitteevne er blant de mest isolerte personer med nedsatt funksjonsevne. Likevel er denne type funksjonsnedsettelse gjennomgående uteglemt i offentlige utredninger[4] og rapporter om nedsatt funksjonsevne og tilgjengelighet. I tillegg til å mangle offentlig omtale, er nedsatt sitteevne ofte en usynlig funksjonsnedsettelse for den enkelte. Dessuten er moderate ryggplager uten betydelig funksjonsnedsettelse svært utbredt i befolkningen. Disse forhold fører til at gruppen sittehemmede gjerne møter liten forståelse i samfunnet og er særlig utsatt for diskriminering.
