Sivilingeniør
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sivilingeniør betegner i Norge en yrkesgruppe som har studert teknikk til mastergrad ved universitet eller høyskole. Det er en beskyttet tittel, i motsetning til ingeniør.
Innhold |
[rediger] Arbeid
En sivilingeniør har til oppgave å løse praktiske problemer, ofte i team og i samarbeid med kunden.
[rediger] Master i teknologi
Etter internasjonale hensyn får nyutdannede kandidater i dag tittelen master i teknologi, heller enn siv.ing. Denne standarden ble vedtatt i 2002, som et resultat av Kvalitetsreformen. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble dette imidlertid sterkt kritisert, og det har blitt vedtatt at kandidater fra teknologistudiene ved NTNU får graden Master i teknologi/sivilingeniør.
[rediger] Utdanning
For å kvalifisere til opptak på høyskolen kreves det 3mx og 2fy, fullført 1-årig forkurs eller kombinert med 3- terminordning.
NTNU krever minimum karakteren 4 i 3MX for å kvalifisere til studiet.
En sivilingeniørutdanning skiller seg fra en ren vitenskaplig utdanning ved at utdanningen inneholder en viss bredde innen fag som økonomi, matematikk, ledelse, fysikk, kjemi og teknologiske fag.
For å bli sivilingeniør er det mulig å velge et 5-årig studieløp ved f.eks. NTNU , eller først ta en 3-årig ingeniørutdannelse, med full fordypning i matematikk ved en av de statlige regionale høyskolene, for så bygge videre med en 2-årig mastergrad.
[rediger] Historie
Tradisjonelt var det Norges tekniske høgskole (nå NTNU) som hadde enerett på å utdanne sivilingeniører i Norge. Frem til kvalitetsreformen ble innført var sivilingeniørutdannelsen 4,5 årig. Deretter har den vært 5 årig og graden Sivilingeniør tilsvarer dermed i dag mer den amerikanske/engelske tittelen Master of Science innen Engineering.
