Skute
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skute var tidlig på (1500-tallet) betegnelse for små seilfartøy. Blant andre ble båttyper som kreier, buss, galliot og jakt regnet til kategorien skuter. Dette er fartøy som er kjent målt fra 5 til 42 lester (kommerslester).
Over tid har ordet endret betydning i retning større skip, og kan i dag referere både til seilskuter og skip generelt.
[rediger] Skute i stående uttrykk
Skute inngår i en rekke stående uttrykk på norsk. «Skipper på egen skute» kan tolkes både bokstavelig om en sjømann som har nådd sitt karrieremål og billedlig, «sjef i eget hus». Liknende betydninger finnes i uttrykk som «skipperen forlater skuta», som brukes om en leder som slutter i en virksomhet. «Skute uten skipper» og «skuta går i åkeren» henviser til virksomheter uten klar ledelse og en viss avdrift.
Uttrykket «Kan hende jeg seiler min skute på grunn. men så er det dog deilig å fare!» er hentet fra første akt av Ibsens «Kjærlighetens komedie» som kom i 1862.
[rediger] Andre betydninger
Skute eller skote/skode kan også bety å ro en båt med akterenden først, med ansiktet i fartsretningen.
Skute kan referere til det å skygge for øynene ved å holde hånden mot pannen. Det kan også vise til et utoverhengende fjell, et takutspring eller et tilbygg på kortveggen av et hus.
[rediger] Avledning
Skøyte er avledet av skute fra 1800-tallet og utover, og betegner fortsatt mindre båter, enten de har seil eller motor.
