Slaget ved Baecula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Andre punerkrig
Ticinus – Trebia – Trasimene – Cannae – Nola 1 – Nola 2 – Nola 3 – Capua 1 – Silarus – Herdonia 1 – Øvre Baetis – Capua 2 – Herdonia 2 – Numistro – Asculum – Baecula – Grumentum – Metaurus – Ilipa – Crotona – Bagbrades – Zama

Slaget ved Baecula var det første betydelige feltslaget til Scipio Africanus etter at han tok kommandoen over romerske interesser i Hispania under den andre punerkrigen. Han omringet den karthagenske hæren under kommando av Hasdrubal Barca.

Innhold 1 Opptakt 2 Slaget 3 Etterspill 4 Referanser

[rediger] Opptakt

Etter at Scipio overraskende angrep og erobret Karthago Nova, forble de tre karthagenske arméene i Spania oppdelt. De tre generalene var uenige og gav dermed romerne en mulighet til å ta seg av dem en etter en.

Scipio gikk mot Hasdrubal Barca i 208 f.Kr.. Hasdrubal overvintret ved Baecula, ved den øvre delen av elven Baetis (dagens Guadalquiver).

Da Hasdrubal hørte at romerne var på vei, flyttet han sin leir til en sterkt befestet posisjon, et høyt og dypt platå sør for Baecula, beskyttet av raviner på flankene og elven foran og bak. Platået var dannet i to steg, hvor Hasdrubal plasserte sine lette tropper på det laveste og sin hovedleir på det øverste.

Etter at han ankom var Scipio først usikker på hvordan han skulle angripe den formidable posisjonen, men da han var bekymret for at de to kartagenske arméene skulle dra fordel av hans mangel på handling og slutte seg til Hasdrubal, satte han i gang et angrep den tredje dagen.

[rediger] Slaget

Før sitt hovedangrep sendte Scipio ut en avdeling for å blokkere inngangen til dalen som delte de to arméene og en til veien som førte nord mot Baecula. Han sikret dermed sin hovedstyrke mens han kunne trakassere karthagenske forsøk på å trekke seg tilbake.

Etter at disse innledende utplasseringene var gjort, rykket de lette romerske troppene frem mot sine karthagenske motparter på det første platået. Til tross for den bratte skråningen og en skur av kastevåpen, hadde romerne små problemer med å drive de karthagenske lette troppene bakover så snart de kom i nærkamp.

Scipio forsterket sine fremste styrker og satte i gang en knipetangsmanøver på den karthagenske hovedleiren ved å beordre Gaius Laelius til å lede halvparten av de gjenværende tunge fotsoldatene til høyre for fiendens posisjon, mens han selv angrep til venstre. I mellomtiden klarte ikke Hasdrubal, som hadde inntrykk av at det romerske angrepet bare var en trefning (Scipio hadde gjemt hovedarméen i leiren helt til det endelige angrepet), å sette ut sin hovedstyrke skikkelig. Han var dermed dårlig forberedt på tre sider mot romerne.

Hasdrubal klarte å trekke seg tilbake uskadet, til tross for at han var i fellen, sammen med sine elefanter, forsyninger og mesteparten av sine karthagenske tropper. Det ser ut til at mesteparten av hans tap i slaget var lette tropper og spanske allierte. Dette var hovedsakelig på grunn av at legionærene valgte å plyndre den karthagenske leiren fremfor seriøse forsøk på å følge etter Hasdrubal.

[rediger] Etterspill

Etter slaget førte Hasdrubal sin uttynnede hær over de vestlige passene i Pyreneene inn i Gallia og senere inn i Italia med en hovedsakelig gallisk styrke til et mislykket forsøk på å slutte seg til sin bror Hannibal.

Mange historikere kritiserte Scipio i at han lot Hasdrubal unnslippe fra Spania. Men ved å forfølge Hasdrubal gjennom ukjent, fjellrikt og fiendtlig terreng, mens han etterlot seg to karthagenske styrker som var ved full styrke og som var tallmessig overlegne bak seg, ville han bare risikert enda en katastrofe som slaget ved Trasimene.

Istedet trakk Scipio sin hær tilbake til Tarraco og klarte å sikre allianser med de fleste av de spanske stammene som skiftet side etter romerske suksesser i Karthago Nova og Baecula.

Imens landet karthagenske forsterkninger i Spania i løpet av vinteren. Snart ville de sette i gang et siste forsøk på å gjenvinne sitt tapte terreng.

[rediger] Referanser

• B.H. Liddell Hart; Scipio Africanus: greater than Napoleon; 1926; ISBN 0-306-80583-9
• Nigel Bagnall; The Punic Wars; 1990; ISBN 0-312-34214-4
• Polybios; The Rise of the Roman Empire; Trans. Ian Scott-Kilvert; 1979; ISBN 0-140-44362-2
• Serge Lancel; Hannibal; Trans. Antonia Nevill; 2000; ISBN 0-631-21848-3