Slaget ved Cape Spartel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Cape Spartel | |
| Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 20. oktober 1782 |
| Sted: | Cape Spartel, dagens Marokko |
| Resultat: | Ingen avgjørelse |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Spania Frankrike |
 Storbritannia |
| Kommandanter | |
| Luis de Córdova y Córdova |
Richard Howe |
| Styrke | |
| 46 linjeskip (2604 kanoner) |
35 linjeskip (2612 kanoner) |
| Tap | |
| 59 døde 301 sårede |
68 døde 208 sårede |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Europeisk farvann, 1778–82 |
|---|
| Ushant 1 – Cape St Vincent – Doggerbank – Ushant 2 – Cape Spartel |
Slaget ved Cape Spartel var et sjøslag mellom en fransk–spansk flåte under admiral Luis de Córdova y Córdova og en britisk flåte under admiral Richard Howe. Flåtene møttes den 20. oktober 1782 under en vellykket britisk ekspedisjon for å opprettholde forsyningsrutene til Gibraltar som da var under beleiring som del av den amerikanske uavhengighetskrigen.
[rediger] Opptakt
En storm skadet den 10. oktober noen av de fransk–spanske skipene som lå ved anker utenfor Algeciras, men ingen sank. Howes flåte eskorterte en handelskonvoi på vei til Gibraltar og dukket opp neste dag. På grunn av stormen var de blitt presset inn i Middelhavet. De Córdobas flåte dro nytte den dagen av en vest–nordvestlig vind og satte i gang med å forfølge konvoien, mens den spanske admiralen sendte sine mindre fartøyer for å skygge britene. Etter flere dagers kamp mot de vestlige vindene og strømmene klarte konvoien å gå inn i Gibraltar den 17. oktober etter å ha unngått spanjolene.
[rediger] Slaget
Imens, rundt soloppgang den 20., fikk begge flåtene øye på hverandre rundt 29 km utenfor Cape Spartel. De Córdoba signaliserte en generell forfølgelse uten å ta hensyn til avdelingenes plassering. Den britiske slaglinjen var til styrbord for franskmennene og spanjolene. Rundt 13.00, og etter at De Córdobas flaggskip, den 112 kanoner store Santísima Trinidad nådde sentrum av den kombinerte linjen, var flåtene rundt 3 km fra hverandre. Britene senket seilene for å komprimere sin slaglinje. Rundt 17.45 åpnet den fransk–spanske flåten ild. Britene returnerte ilden, mens Howe signaliserte for å ta seilene helt opp, noe som gjorde at 14 fransk–spanske skip var overflødige, blant dem to store skip. Ingen engelske skip kom egentlig i nærkamp til tross for forsøkene til de Córdobas skip som jaget den flyktende britiske flåten. Den 21. var flåtene rundt 19 km fra hverandre. De Córdoba sørget for at reparasjoner ble utført og var klar til å fortsette kampene. Men britene hadde forsvunnet.
[rediger] Etterspill
Gibraltar hadde lenge vært under beleiring fra fransk–spanske skip og trengte forsyninger sårt. Howe lyktes i sitt hovedmål, å sikre at konvoien ankom i sikkerhet og returnerte til England med noen skader og noen få døde og sårede for å forklare marineledelsen hvorfor han ikke klarte å beseire fienden. Howes fremferd ble undersøkt og han fikk en alvorlig reprimande. I fremtidige trefninger med fiender, skulle britiske flåter angripe inntenst, uansett i hvilke proporsjoner, i frykt for at deres kommandanten ville bli fjernet.
Seilingskvalitetene til skipene deres gjorde det mulig for britene å avslå kamper, og fra da av konsentrerte den spanske marinen seg om å bygge raskere skip for å unngå disse situasjonene som slaget ved Cape St Vincent, «Moonlight Battle», to år tidligere, da Rodneys flåte på 18 skip forfulgte og angrep de Lángaras flåte på 11 skip.
