Slaget ved Guararapes
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Det første slaget ved Guararapes | |
| Konflikt: {{{konflikt}}} | |
 |
|
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 19. april 1648 |
| Sted: | Pernambuco, Brasil |
| Resultat: | |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Nederland | Brasil (Portugal) |
| Kommandanter | |
| Von Schkoppe | Francisco Barreto de Menezes, João Fernandes Vieira, Antonio Filipe Camarao og Henrique Dias. |
| Styrke | |
| 4 500 | 2 000 |
| Tap | |
| {{{tap1}}} | {{{tap2}}} |
| {{{notater}}}
|
|
| Det andre slaget ved Guararapes | |
| Konflikt: {{{konflikt}}} | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 19. februar 1649 |
| Sted: | Pernambuco, Brasil |
| Resultat: | Portugisisk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Nederland | Brasil (Portugal) |
| Kommandanter | |
| Johan van den Bricken | Francisco Barreto de Menezes, João Fernandes Vieira, André Vidal de Nequeiros, Henrique Dias og Diogo Pinheiro Camarão |
| Styrke | |
| 4 000 | 3 200 |
| Tap | |
| 1 500 | ukjent |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Guararapes var faktisk to slag som foregikk på fjellet Guararapes sør for Recife. Episodene var avgjørende for opprøret i Pernambuco som markerte enden på den nederlandske okkupasjonen i Brasil under det 16. århundret.
Det første slaget fant sted 19. april 1648 og er sett på som den symbolske opprinnelsen til det brasilianske militæret. Det andre slaget fant sted den 19. februar 1649.
[rediger] Det første slaget
Den 19. april 1648 dro omlag 4500 soldater fra Recife. Målet var å angripe bosetninger i Arraial Novo de Bom Jesus i Pernambuco. Lusobrasilianerne var imidlertid klar over det forestående angrepet. Under ledelse av blant annet João Fernandes Vieira ventet de lusobrasilianske styrker ved Guararapes hvor de utkjempet de nederlandske styrkene, som ble nødt til å trekke seg tilbake. Det er anslått at omlag 1000 nederlendere døde i slaget.
[rediger] Det andre slaget
Selv om Det nederlandske Vestindiske kompani hadde en større og bedre utstyrt styrke led de av moralproblemer da mesteparten av hæren var bygget opp av leiesoldater fra Europa (hovedsakelig fra Tyskland) som ikke hadde noen tilknytning til krigen i Brasil. I motsetning til de europeiske soldatene følte de innfødte samt de lusobrasilianske kolonistene at Brasil var deres hjemland, og krigen var derfor av en patriotisk karakter. Den nederlandske styrken var også uvant med å kjempe i den tette jungelen og de fuktige omgivelsene som de traverserte i sine tykke og fargerike europeiske klær samt tunge metallrustninger. De nederlandske styrkene ved Guararapes var væpnet med lanser, kanoner og et antall forskjellige typer sverd.
Den lusobrasilianske styrken var satt sammen av innfødte, tidligere slaver og kolonister som både kjente og hadde erfaring med å kjempe i det vanskelige brasilianske terrenget. De svekket de nederlandske troppene med muskettild i skjul av trærne og angrep deretter med håndvåpen.
Nederlenderne forventet at fienden skulle benytte de etablerte kystveiene og hadde derfor etablert forsvarslinjer i denne forbindelse. Lusobrasilianerne benyttet derimot en rekke mindre stier og veier for å komme inn i Pernambuco og dukket opp i våtmarka vest for Guararapes-fjellene og flankerte dermed ut nederlenderne. Etter flere timers strid trakk nederlenderne seg tilbake nordover til Recife og etterlot artilleriet på veien. Etter det nederlandske tilbaketoget marsjerte den portugisiske hæren inn i Pernambuco.
