Slaget ved Hemmingstedt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Hemmingstedt | |
| Konflikt: | |
 |
|
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 17. februar 1500 |
| Sted: | Ditmarsken, Holstein i Tyskland. |
| Resultat: | Danskene blir drevet på flukt |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Danmark | Holstein i Tyskland |
| Kommandanter | |
| Johann I | Wulf Isebrand |
| Styrke | |
| 12.000 | 6.000 |
| Tap | |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Hemmingstedt 1500 var et slag mellom Danmarks kong Hans og befolkningen i Ditmarsken i nåværende Holstein i Tyskland. Kong Hans bega seg i år 1500 mot Meldorf i Ditmarsken med en hær bestående av danske adelsmenn og Den Saksiske Garde. Hensikten var å underlegge seg Ditmarsken, et uavhengig område sør for Eideren i det nåværende Holstein som offisielt var tilknyttet bispesetet i Bremen, men reelt var selvstendig. Ditmarskerne var organisert som en bondehær, og i moderne terminologi begrenset til å bruke geriljametoder og primitive våpen i kampen for å forsvare sitt område.
Etter 13. februar 1500 avventet kongen og hans hær endring i værforholdene. Da hadde de allerede massakrert Meldorfs innbyggere. Værskiftet var avgjørende for videre fremrykning. Etter inntagelsen av Meldorf var det blitt storm, og føret var uframkommelig. Derfor håpet hæren på frost.
17. februar tok kong Hans en vurdering og fant ut at de økonomiske omkostningene med å ha 10 000 mann stående ubeskjeftiget var for store, og han besluttet å rykke fram til tross for advarsler fra rådgiverne. I mellomtiden har ditmarskerne fanget og avhørt en av kongens menn som var blitt sendt ut for å rekognosere. Via ham får de opplysninger om kongens planer og planlagte rute. I løpet av natten bygger de en jordvoll på tvers av den smale veien som hæren må passere. Dessuten åpnet de slusene mot Nordsjøen. På den måten kunne ikke den store hæren utnytte de høyereliggende posisjoner i terrenget, og de ble tvinget til å holde seg på den smale, mudrete veien.
Når ditmarskerne angriper ble kong Hans' hær grepet av panikk og dermed påført store tap. Det ble klart for kongen at et forsmedelig tilbaketog var danskenes eneste utvei, men det sto noen godsvogner bak dem, og da er danskene omringet. De forsøker i desperasjon å velte vognene i vannet, og kong Hans unnslapp selv kun med nød og neppe. Hovedparten av hæren druknet i det iskalde vannet.
Ditmarskernes fordel var at de brukte planker til å springe på mellom små tuer av land, og kunne derfor bevege seg med letthet i motsetning til fienden. Dessuten hadde de fordel av å ha vinden og den fykende snøen i ryggen.
Angivelig skulle den originale Dannebrogsfanen fra Estlandstoget i 1219 blitt erobret av ditmarskerne i dette slaget, og senere blitt opphengt i kirken ved Meldorf.
