Smed
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En smed er en håndverker som bearbeider metall. Navnet brukes både på de som bruker tradisjonelle og moderne verktøy og metoder.
Det finnes mange typer smeder:
- En gullsmed jobber med gull, vanligvis smykker
- En sølvsmed jobber med sølv, ofte smykker eller bestikk og pyntegjenstander
- En låsesmed jobber med låser
- En grovsmed jobber med jern og stål, for det meste utsmykning eller redskaper
[rediger] Utdanning
I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk. Du må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk og andre skoleåret er Vg2 Smed. Ønsker du å utdanne deg til gullsmed eller sølvsmed må du ta andre året Vg2 Design og gullsmedhåndverk.
[rediger] Smed
Smedfaget kan i Norge spores tilbake til begynnelsen av jernalderen (500 f.kr.-1000 e.kr.), da man begynte å utvinne jern fra myrmalm. De eldste dateringer av framstillingsplasser for jern streker seg tilbake til 300-tallet f.Kr.
Jernet ble brukt til våpen og redskaper. Enkelte smeder nøt trolig høy status i samfunnet, og i Norden ble smiing sett på som noe magisk. Kunnskap om smiing og jern var i jernalder trolig betraktet som hemmelig hvor kun enkelte utvalgte kunne få tilgang. I mange tilfeller har smeden fått med seg smiverktøy i graven, særlig i de senere perioder av jernalderen.
Funn av våpen og redskap fra jernalderen viser at smedene var meget dyktige håndverkere, og behersket faget fullt ut. Praktvåpen, særlig sverd, kunne være rikt dekorert og hadde ofte innskrifter og dekoror sveiset inn i klingen. Sverdklingene var nesten alltid bygd opp av tynne staver som var sveiset sammen for å bygge opp klingen. Stavene kunne være vridd og snodd på ulikt vist for å danne mønster som ble synlig ved etsing med fruktsyrer. Lignende teknikker ble brukt ved smiing av spyd.
På 1500-tallet nådde smijernskunsten ett høydepunkt, da det begynte å bli vanlig med utsmykninger som porter og gitter i smijern.
En smed jobber som regel i ei smie, med en åpen ovn kalt ei esse (et vanlig dialektord er smieavl). Et annen viktig gjenstand i smia er ambolten. Jernet varmes i essa til det er rødglødende, og bearbeides på ambolten til ønsket form. Etter at bearbeiding er ferdig så blir metallet herdet ved å avkjøle det i vann.
Smeden behersker også andre teknikker som klinking, sveising, lodding og mønstersmiing.
