Smithfield (London)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Smithfield | |
| Status: | Sted i London |
| Bydel: | City of London |
| Administrativt grevskap: | Stor-London |
| Seremonielt grevskap: | Stor-London |
| Tradisjonelt grevskap: | City of London |
Smithfield er et område i det sentrale London, på grensa mellom City of London og bydelen Islington. Smithfield er mest kjent for det store kjøttmarkedet sitt.
Smithfield het opprinnelig Smooth Field, og var et myrområde rett utafor bygrensa der romerne grov ned avfall, og som i tillegg ble brukt som gravplass. Under Mary Tudors harde styre ble 270 protestanter henretta på Smithfield. I 1665, under pestepidemien som herja byen, ble Smithfield brukt til å anlegge massegraver.
Markedet som Smithfield er mest kjent for, har stått her sia 1174, og var opprinnelig et marked for levende dyr, ettersom slakting og tilhørende garving ikke ble tolerert i City. Fram til 1855 vokste virksomheten i takt med byen, og på mandag før jul kunne så mye som 30 000 dyr bli pressa inn på området for slakting, og bakken «dekt nesten til anklene av møkk og griseri; en tjukk skodde uopphørlig stigende fra de dampende dyra», som Charles Dickens skriver i Oliver Twist .
I 1855 ble livdyrmarkedet flytta til Caledonian Road, mens Smithfield fortsatte som et reint kjøttmarked. Nye bygninger ble reist i italiensk stil, tegna av Horace Jones.
Mot slutten av andre verdenskrig ble Smithfield truffet av en bombe, 115 mennesker ble drept – mange av dem var londonere som sto i kø for å få utlevert kjøttrasjonen sin.
I 1963 ble Smithfield utvida med et fjørfemarked, og i 1990 førte nye hygienekrav til en større ombygging, slik at leveranser går direkte inn på kjølelager, der et automatisert transportsystem sørger for videre fordeling. I tillegg til kjøtt og fjørfe omsetter Smithfield også ost og delikatesser av ulike slag, og Central Markets – som det heter i dag - er nå et av Europas mest moderne matmarkeder.
Rundkjøringa og parkeringsplassen i gata West Smithfield på forsida av markedet var i middelalderen en åpen plass som ble brukt til idrettstevlinger og henrettelser. Det var her den skotske nasjonalisten William Wallace i 1305 ble henretta og lemlesta på det grusomste. Her ble også det årlige klesmarkedet Bartholomew Fair avvikla over tre dager omkring Bartolomeusdagen fra 1133 og helt fram til 1855 - udødeliggjort i Ben Jonsons skuespill Bartholomew Fair. I seinere år er Bartholomew Fair forsøkt vekt til live igjen som en gatefestival.
