Støttenner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Støttenner er egentlig er modifiserte fortenner, og må ikke sammenlignes med rovtenner (hjørnetenner). Støttenner finner man hos flere arter pattedyr. De vokser som regel fremover i kjeven, men hos noen arter vokser de også mer tradisjonelt, likt rovtenner. I forhistorisk tid, før siste istid, hadde mange arter støttenner, men de fleste er nå utdødd. Dyr som i dag har typiske støttenner er elefanter og narhval, men også flodhester, hvalross, spermhval, spekkhugger og vortesvin kan sies å ha støttenner. Man skiller derfor gjerne støttenner fra andre tenner ved at de er svært store og gjerne stikker ut av munnen på dyret.
De fleste dyr med støttenner har et tannpar, men narhvalen har kun ei vridd lanselignende støttann.
[rediger] Elfenben
Støttenner er også kjent som kilde for elfenben, et kostbart og mye brukt materiale til å lage kunst og pynteting av. Elfenben er finkornet og hardt, nærmest hvitt i fargen (helst gulhvitt, men av og til også rosahvitt, avhengig av kilde) og ugjennomsiktig, og når det behandles blir overflaten svært glatt, nærmest lik edelstener. Per definisjon kan man imidlertid gjerne kalle alt tannben fra pattedyr, som er stort nok til å kunne bearbeides og har en allmen økonomisk interesse, for elfenben. Alle støttenner har altså samme kjemiske struktur, uavhengig av hvilken dyreart de kommer fra.
[rediger] Kjemiske- og gemmologiske verdier
Den kjemiske sammensetningen for elfenben varierer fra art til art. Elfenben fra elefanter består av en type dentin som inneholder ca. 65-70% hydroksylapatitt Ca5(PO4)3OH (en variant av apatitt), kollagen og proteiner fra elastin). De viktigste gemmologiske verdiene er en lysbrytningsindeks på 1,54, hardhet på 2,5-2,75, og egenvekten på 1,7-2,0.
[rediger] Se også
