Staffan William-Olsson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Staffan William-Olsson (født 13. desember 1959 i Gøteborg) spilte piano, gitar og trommer allerede i 7-års alderen. Studerte klassisk piano med en jazz-orientert lærer, men etterhvert tok interessen for gitaren overhånd, mest innenfor blues/rock-sjangeren: Jimi Hendrix, Deep Purple og Led Zeppelin.
Da jazz-rocken kom, ble bl.a. Weather Report, John McLaughlin og Allan Holdsworth de nye inspirasjonskildene. George Benson's LP "Bad Benson" var et vendepunkt - den åpnet opp ørene for den rene, uforvrengte gitarlyden. Pat Martino ble også en stor inspirasjonskilde.
Etter klassiske pianostudier ved Göteborgs Musikhögskola (William-Olsson er autodidakt gitarist), overtok han plassen etter Ulf Wakenius i den svenske fusion-gruppen "Hawk on Flight". Spilte også med Bob Berg, Lee Konitz og Palle Mikkelborg.
Han flyttet til Oslo i 1986 og jobbet som freelancegitarist før han ble medlem av hardrock-gruppen "Sons of Angels" i 1989. Bandet fikk platekontrakt med Atlantic Records og turnerte på USA's østkyst og i Europa. Platen solgte 100,000 eks. og bandet ble oppløst.
"The Real Thing" ble startet i 1992. Solo-CD'en, "Three Shades of Blue", ble Spellemannsprisnominert i 1995. Den andre CD-en "Smile!" (også den nominert), kom i november 1998. Etter den gang har det kommet to ytterligere utgivelser: Oak Road Boogaloo i 2000 og Pop! i 2002.
