Stamtavle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En stamtavle (ofte også upresist kalt stamtre) er en fremstilling av et individs slektskapsforhold. Stamtavler er mye brukt i slektsforskning, men brukes også i bl.a. husdyravl.
Man skiller mellom to former for stamtavler:
- Anetavler viser anene til en gitt person. De presenteres ofte i treform, der «grenene» strekker seg bakover i tid. Det vanligste er imidlertid å bruke et nummersystem utviklet av Kekule von Stradonitz. Den person man tar utgangspunkt i kalles proband og gis nummeret 1. Hans far gis nummeret 2, hans mor nummeret 3, den agnatiske bestefaren 4, den agnatiske bestemoren 5, den kognatiske bestefaren 6, den kognatiske bestemoren 7 osv. Det eneste prinsippet systemet er bygget på, er at mann går foran kvinne. Alle menn (evt. bortsett fra probanden) vil ha et partall, alle kvinner et oddetall, og en persons far kan finnes ved å gange personens nummer med 2. Moren vil følge umiddelbart etter faren.
- Etterslektstavler viser etterkommerne etter en gitt person. De fremstilles likeledes gjerne som trær, men «grenene» strekker seg forover i tid (oftest til nåtid). Stampersonens navn og korte data er plassert ved stammens rot, mens etterkommernes navn og data er satt på stamme, grener, kvister og blad.
