Steinalderen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte redskaper av stein, tre og bein. Bruken av metaller var ennå ikke kjent. Steinalderen deles gjerne inn i tre perioder:
- Paleolitikum (ca. 2 millioner–8000 f.Kr.),
- Mesolitikum (ca. 8000–4000 f.Kr.) og
- Neolitikum (4000–1800 f.Kr.).
Steinalderen hadde ulik varighet i de forskjellige deler av verden.
Perioden er den første i menneskets historie hvor man ser utstrakt bruk av teknologi, og en spredning av mennesker til tidligere ubebodde områder. Den ender med utviklingen av jordbruket, domestisering av dyr og smelting av kopper. Den kalles en prehistorisk periode, i den betydning at den var forut for den nedskrevne historie.
Man tok i bruk en rekke materialer. Noen steinsorter, som f.eks. flint, ble formet eller knakket for å lage skjæreredskaper og våpen, mens andre steinsorter som basalt og sandstein ble brukt til å lage kverner og andre redskaper. Tre, bein, skjell og horn ble også mye brukt. Når det er steinen som har gitt perioden navn skyldes dette at det er det materialer som bevares best og som dermed har satt mest spor etter seg. Mot slutten av perioden tok man også i bruk keramikk.
Steinalderen er den første perioden i treperiodesystemet, der bronsealderen og jernalderen utgjør de to andre. Den ble videre delt inn i de tre underperiodene nevnt ovenfor av John Lubbock i boken Pre-historic Times fra 1865, en klassiker innen forskningen på forhistorisk tid. De tre underperiodene er ytterligere inndelt i enda mindre underperioder.
