Stigmata
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stigmata er i kristen, og særlig katolsk, forstand sår på ett eller flere av de steder på kroppen hvor Kristus ble såret i forbindelse med korsfestelsen, dvs naglene sår på hender og føtter, i siden etter spydet, samt i pannen etter tornekronen.
Stigmata kan komme spontant hos enkeltpersoner, uten noen annen påviselig grunn enn en sterk religiøsitet og gjerne en sterk fokus på Jesu lidelse, enten på et psykologisk eller på et trosmessig plan. Disse kalles å være stigmatiserte. Ofte kan det komme blod fra sårene som ikke lar seg helbrede etter medisinsk behandling. I tillegg kan de ha smerter, særlig på fredager og på andre dager som har tilknytning til Kristi lidelse.
Siden Frans av Assisi fikk Jesu sårmerker i 1224 er det mer enn 300 kjente tilfeller, alle katolikker. Den mest kjente fra moderne tid er kapusinerpresten, Den hellige Pio av Pietrelcina (1887-1968), som ble grundig undersøkt av leger, uten at de kunne finne noen medisinsk forklaring på fenomenet. St. Pio fikk stigmata da han var 31 år og hadde dem i 50 år; de forsvant først rett før han døde. I St. Pios tilfelle slo legene fast at blodet han skilte ut gjennom sårmerkene var av en annen karakter enn vanlig blod, blant annet hadde det en parfymert, blomsterlignende lukt. Det var ingen knokkelskader eller tegn på betennelser eller verk i sårene. Padre Pio ble helligkåret av pave Johannes Paul II 16. juni 2002.
