Stolt Anne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stolt Anne er et hyldningsdikt skrevet av presten Hans Paus på begynnelsen av 1700-tallet. Det er tilegnet Paus' tremenning Anne Clausdatter, datter av lagmannen i Skien, som var gift med general Johan Arnold til Borgestad gård.
Fru Anne hadde omfattende interesser i Telemark, drev Ulefos Brug, hadde store eiendommer over hele Telemark og kjøpte store mengder tømmer. Hun ble beskrevet som uvanlig snill og et ærlig menneske, og forsøkte å hjelpe bøndene i Telemark med korn og andre varer. Dette gjorde henne svært folkekjær, og kommer til uttrykk i Paus' dikt. Det ble kjent over store deler av Telemark og ble sunget som folkevise. Anne gav Hans Paus en landeiendom, Bukkøy på 400 mål, i «bragelønn».
Visen er spesiell fordi den var den første som ble skrevet på telemarksdialekt.
Folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad tok med 12 vers av visen i samlingen Norske Folkeviser fra 1853.
[rediger] Tekst
- Stolt Anne ho bur uppaa Borrestad gar
- ho er seg blant frugur dei blide.
- Ho sveiper seg baade i silke aa maar,
- om henne gjeng segnin saa vide.
- Gud laat hennar live evindeleg væl.
- Ho fagnar sin Herre den adel so god
- ein høvding i Norriges Rikje.
- Ho tener kons konge te hest og te fot,
- for ingjen saa vilde han virke.
- Gud laat o.s.v.
- Ho hjelper paa bonden, æ ingjen for stor
- de maa me i fjødde berøma.
- Ho æ fæ okkon ei dyktig bli mor
- Gud sko hennar derfor berøma
- Gud laat o.s.v.
- Kjem du om Møno [morgenen]
- hell mørkaste natt
- ho helle seg alt mæ dæ sama
- Ho skaggar kon konne, aa kongjen sin skat
- Dæ tykkjest kon alti stor gama [glede]
- Gud laat o.s.v.
- Ho tor fulla gjeva kon mundgot i skaal
- naar me koma trøytte aa arme.
- Ho skaffar kon konne mæ reieleg maal
- me turve kje syte aa banne.
- Gud laat o.s.v.
- So længje som me konne styre kons plog
- saa lengje som kjyri vi trivast,
- aa furu vi vexa uti kons skog
- me hugnas mæ hennar allmenn liva,
- Gud laat hennar live evindeleg væl.
