Surikat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Surikat | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Suricata suricatta |
| Norsk(e) navn: | surikat |
| Hører til: | mungofamilien, kattelignende rovdyr, rovdyr |
| Habitat: | savanne og tørt åpent lende |
| Utbredelse: | Sør-Afrika |
Surikat (Suricata suricatta) er et lite rovdyr i mungofamilien (Herpestidae). Man finner det i det sydlige Afrika, først og fremst i Botswana, Mosambik, Syd-Afrika og Zimbabwe. Dyret er meget sosialt og lever i flokker med mange individer. De er kjent for sine vaktposter, dyr som inntar en høyereliggende plass for å holde utkikk (vakt) på vegne av flokken.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Surikatene er svært sosiale rovdyr som kan leve i flokker på opp mot femti dyr, gjerne bestående av inntil tre separate familiegrupper. De er stort sett dagaktive og har et hiområde som ligger sentralt i forhold til tilgangen på føde. Hiene graves ut i bakken. Surikatene er kjent for å utplassere vaktposter når de leter etter mat eller oppholder seg utenfor hiet. Arbeidet som vaktpost går på rundgang mellom dyra.
En fullvoksen surikat veier normalt ca. 720-730 gram og har en total kroppslengde, fra snute til halespiss, på ca. 42,5-60 cm, hvorav halen utgjør ca. 17,5-25 cm. Hannen er normalt ca. ti gram tyngre enn hunnen. Hodet er kileformet og ørene små og sigdformede. Øynene er mellomstore med sorte markeringer rundt. Pelsfargen varierer med geografien. De sydligste populasjonene er normalt noe mørkere pepperfarget enn de mer nordlige populasjonene. Framlemmene er utrustet med kraftige klør for å grave i bakken.
Den gjennomsnittlige levetiden for surikater i vill tilstand er ca. 5-15 år, med ti år som et snitt. I fangenskap har surikater overlevd til de er tolv år gamle (Honolulu Zoo, 2001; Oakland Zoo, 1999).
[rediger] Habitat
Surikatene oppholder seg helst i åpent og tørt landskap. De finnes således på savanne og åpen sletteland, avhengig av jordsmonnet. De ser ut til å foretrekke et fast-hardt jordsmonn der de legger hiområdet.
[rediger] Matvaner
Surikatene spiser mest insekter (ca. 82 %), men kan i en viss utstrekning også ernære seg på små virveldyr, egg og planter. Store deler av dagen går med til å jakte på føde, som de finner ved å grave i bakken, lete i gresset eller snu på steiner (van Staaden, 1994).
Hunnens drektighetstid er ca. elleve uker. Fra fangenskap er det kjent at en surikatmor fikk hele elleve kull i løpet av 31 måneder, men i vill tilstand er normalt det maksimale tre kull med tre valper i snitt pr. år. Valpene fødes blinde og med lukkede ører. Ørene åpner seg etter ca. ti dager, og øynene etter ca. 10-14 dager. Moren dier valpene til de er ca. 49-63 dager gamle før de avvennes. Surikater regnes som kjønnsmodne når de er ett år gamle.
[rediger] Reproduksjon
Hunnen starter som regel sin produksjon av avkom i toårsalderen. Det finnes ingen spesiell paringstid, så de lokale forholdene og tilgangen på føde avgjør når surikatene parer seg. Som regels slik at hunnen kan føde under den varmeste perioden av regntiden (august-mars). Selve paringsakten starter gjerne med en liten slåsskamp mellom hunnen og hannen.
[rediger] Annet
Surikatene blir selv jaktet på av andre rovdyr og rovfugler, og da spesielt fra sjakaler, ørn og falk.
Surikater kan få rabies og kan smitte mennesker.
Noen steder har surikater vært holdt som husdyr, særlig fordi de tar slanger.
