Theodor Kittelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Theodor Kittelsen
Tegning fra 1892, utført av Krohg
Født	27. april 1857 Kragerø
Død	21. januar 1914 Jeløya, Moss
Ektefelle	Inga Kristine, født Dahl
Yrke	tegner, maler, illustratør

Theodor Severin Kittelsen (født 27. april 1857 i Kragerø, død 21. januar 1914 på Jeløya) var norsk maler, tegner og illustratør. Han huskes særlig for sine illustrasjoner til utgaver Asbjørnsen og Moes folkeeventyr; spesielt tegninger av troll og andre naturmytiske vesen.

Kittelsen kom fra ustabile økonomiske kår, og oppnådde aldri en økonomisk sikkerhet. Han brukte flere år på å finne «sin» sjanger og kunstnerrolle; i ettertid er det lett å se hans unike kvaliteter som illustratør. Selv om han i ettertid er mest kjent for groteske og vakker-nifse trollbilder fra østnorske og nordnorske landskap, var han i sin samtid like bemerket for de karikaturaktige tegningene vi finner i blant annet Har Dyrene Sjæl?.

Han var en utpreget litterær billedkunstner, han skrev tekster i og til mange av bildene, og mange andre av arbeidene hans fortalte historier som kan utmyntes episk.

Innhold 1 Biografi 2 Kunst 2.1 Maleren 2.2 Reporter og naturlyriker 2.3 Karikaturtegner 2.4 Småkryp 2.5 Troll- og eventyrillustratør 2.6 Pesta - hans mest personlige 3 Arven etter Kittelsen 4 Illustrerte verker 5 Malerier og tegninger 5.1 Illustrasjoner til Svartedauden 6 Litteratur 6.1 Referanser 7 Lenker

[rediger] Biografi

Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857, som den andre av i alt 8 barn av kjøpmann Johannes Kittelsen (1817-68) og Guriane Olsdatter Larsen (1928-79). Faren var kjøpmann, og Theodor ble født inn i et nøkternt borgerhjem. Forholdene skulle imidlertid bli vesentlig forverret for familien da faren døde, mens Theodor var 11 år gammel. Den unge, farløse gutten ble sendt ut av hjemmet og ut i lære. Først urmakerlære i hjembyen, deretter som malerlærling i Kristiania, hvorfra han rømte hjem. Omsider kom han i urmakerlære hos den tyske urmaker Stein i Arendal. Det var i Arendal at Theodor møtte sin velgjører. Sakfører og kunstforeningsformann Diderich Maria Aall ble oppmerksom på ungguttens tegninger, og organiserte en innsamling for å bekoste kunstutdannelse på ham. Theodor opprettholdt et godt forhold til sin sponsor, også etter at Aall senere flyttet til Kristiania^[1].

17 år gammel, i 1874 begynte han ved Wilhelm von Hannos tegneskole i Christiania; samtidig fulgte han også kveldsundervisning ved Tegneskolen, med Julius Middelthun som lærer. I 1876 reiste han til München, og begynte som elev ved kunstakademiet der med Wilhelm Lindenschmidt og Ludwig von Loefftz som lærere. I München kan han sammen med kolleger som Erik Werenskiold, Eilif Peterssen, Gerhard Munthe, Wilhelm Peters, Skredsvig, Harriet Backer og Kitty Kielland. Han ble i München i fire år. De tre første årene ble hans opphold bekostet av Aall, deretter fikk han i 1880 Schäffers legat. Blant kollegene i München knyttet han seg særlig til Werenskiold, som senere skulle hjelpe han til oppdrag med eventyrene, og Skredsvig, som på samme måte som han selv kom fra enklere kår.

Under oppholdet i München studerte han særlig genremaleri, og malte sitt første større oljemaleri Streik, som vakte stor positiv oppmerksomhet under en utstilling i Kristiania kunstforening i 1879. Bildet ble solgt for 1 000 kr, men ble også senere stilt ut, i Bergen i 1881, i Göteborg samme år og i Wien 1882.

Fra tiden i München finnes også flere skisser som er forvarsler om hans senere suksesser: karikaturtegninger, og komiske, antropomorfe dyr.

Økonomien tvang ham hjem i 1880, og han bodde hjemme i Kragerø et års tid før han fortsatte sine vandre- og læreår. Sommeren 1881 besøker han Wilhelm Peters i Asker, før han leier seg atelier i bygården Pultosten (i Grensen). Denne høsten blir han engasjert som eventyrtegner, og får sin første illustrasjon på trykk. I 1882 avtjener han militærtjeneste, arbeider på eventyrillustrasjonene sammen med Werenskiold, får statlig stipend og reiser til Paris.

Oppholdet i Paris ble kortvarig, og ingen suksess. Høsten 1883 reiste han igjen til München, til et opphold som skal bli styrende for hans videre karriére. I München var det på denne tiden flere som arbeidet med karikatur, satire og annet tidsskrift- og forlagsrelatert illustrasjonsarbeid^[2]. I de fire årene han nå oppholder seg i Tyskland får han tegninger på trykk i Neue Deutsche Illustrierte Zeitung, Allgemeine Zeitung og det dansk-norske Juleroser i 1884. Eventyrbog for Børn utkommer med tre bind i 1883, 1884 og 1887. Han fullfører også Froske- og musekrigen mens han er i München; men verket må vente i flere år før det utkommer. Han er likevel ubemidlet da han i mars 1887 avslutter Tysklandsoppholdet, og må understøttes av kolleger med midler til hjemreisen.

Når han 30 år gammel, i 1887, vender hjem til Norge for godt, er han på den ene side lutfattig; på den annen side er han i ferd med å få et gjennombrudd som illustratør: Han illustrerer Djurklous samling svenske folkeeventyr (1887) og den danske forleggeren Ernst Bojesen bruker Kittelsen både i Juleroser og i Fra Alverdens gemytlige Lande (1887). Bojesen skal senere bli Kittelsens forlegger på flere utgivelser.

Han deltar første gang på Høstutstillingen i 1886, med maleriene Atelierbesøk og Interiør fra et bayersk bondehus. Året etter deltar han med maleriet Ved havet. Senere skal han delta på utstillingen i 1890, 1891, 1894, 1910, 1912 og posthumt i 1915. Etterhvert blir det flere tegninger blant hans bidrag.

Hjemme i Norge bor Theodor først hos sin søster og svoger i Kragerø, og følger dem samme år nordover til Skomvær fyr, hvor svogeren var fyrvokter. Her bodde han så i to år, hvor han både vant etter med flere påbegynte prosjekt, forsøkte seg på illustrasjoner til Peer Gynt, og maler og tegner flere landskapsbilder. Fra denne perioden stammer bøkene Fra Livet i de smaa Forholde (1889-90), Fra Lofoten (1890-91) og Troldskab (1892).

I 1889 besøkte han først Skredsvig på Fleskum, før han bosatte seg ved Farrisvannet i Larvik. Her møtte han Inga Kristine Dahl fra Drøbak, som han giftet seg med samme år, etter bare få ukers bekjentskap. Sammen fikk de ni barn. Inga var en praktisk anlagt kunstnerhustru, som var til stor støtte for sin mann i økonomiske og huslige spørsmål. Blant annet underviste hun barna, og fungerte som praktisk organisator for mannens utstillinger. Som nygifte bodde de en periode på Skåtøy utenfor Kragerø, deretter på Hvitsten fra 1891. Dette var gode og aktive år for Kittelsen, hvor han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og prøvde seg i flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene Nordahl Rolfsen og Jacob B. Bull om oppdrag. I oktober 1893 har han sin første separatutstilling, i Florasalonen i Tivoli, i Oslo. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst.

I 1896 flyttet familien til Sole i Eggedal dit vennen Christian Skredsvig allerede hadde flyttet. Tre år senere, i 1899 bygde familien hjemmet Lauvlia i Sigdal, ikke langt fra Eggedal. I de elleve årene i dette hjemmet som de selv preger mer enn noe annet sted de bor, skaper han flere av de mest populære bildene sine, flere av dem som bearbeidinger av tidligere verk. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive periode. Bl.a. ble seriene Soria Moria Slot og Tirilil Tove til her. Naturen i Sigdal ga inspirasjon både til rolige naturskildringer og burleske trollbilder. Det karakteristiske fjellet Andersnatten er et mye brukt motiv fra denne perioden.

Han blir i 1908 utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden.

Dårlig økonomi var et stort problem i flere perioder i Theodor Kittelsens liv, og i 1910 var dette grunnen til at han måtte selge hjemmet i Sigdal og flytte med sin familie til Huseby utenfor Oslo og senere til Jeløya utenfor Moss i 1912, hvor han døde i 1914. Mot slutten av livet var Kittelsen svært skrøpelig, og han var også psykisk nedbrutt av motgang og skuffelser. Han arbeidet likevel helt til det siste.

[rediger] Kunst

	Kittelsens aand i sit evige hamskifte er i slægt med de stærkeste kræfter i det norske folk. Hans fantasi kan svinge sig til Wergelands ørneflugt og gjøre bukkespring med Wessels lune. Werenskiold har i en liten kritisk skisse truffet mittpunktet i Kittelsens tanke ved at fremhæve grundideerne i hans ureflekterte livsfilosofi: som motsætningen mellom menneskenes smaalighet og løierlighet, og naturens uutgrundelige storhet: «Livet er usseldom og tilfældighed. Dødens mystiske majestæt er over os alle»
Andreas Aubert[3]

[rediger] Maleren

I begynnelsen av studietiden var Kittelsen bestemt på å arbeide som maler, med olje på lerret, i tråd med tidens gjeldende oppfatning av oljemaleriet som billedkunstens mest fornemme uttrykk. Han ønsket å utdanne seg til genremaler, trolig under påvirkning både av lærerne i München og av vennskapet med historiemaleren Eilif Peterssen. Tross iherdige forsøk ble han ikke virkelig fortrolig med oljemaleriet. Imidlertid har Streik (1879), tross sine artistiske svakheter, fått plass i norsk kunsthistorie som det første forsøk på sosialt tendensmaleri^[4].

Maleriet Ekko, som Kittelsen arbeidet med under oppholdet i Lofoten ble først stilt ut på Verdensutstillingen i Paris 1889. Kittelsen regnet selv maleriet, som måler 156 x 110 cm, som sitt beste arbeid: «Det forekommer mig ofte at dette er mit bedste Arbeide»^[5]. Bildet viser tre viktige trekk ved Kittelsens kunst: Identfikasjonen med barnets opplevelse; landskapsestetikken; og fortrollingen av naturen.

Fra 1900 og framover tok han igjen opp maleriet, både som oljemaleri, akvarell og pastell. Det er i denne (forholdsvis) sene perioden at han skaper de fleste av de motivene som i dag regnes som folkekjære og typiske for hans arbeid: Serien Soria Moria slot (olje) ble laget i 1900, og han illustrerte fra 1907 av flere av folkeeventyrene. Han utga i 1911 boken Soria Moria slot.

Akvarellen Myrull fra 1913 ble hans siste større arbeid. Bildet tar igjen en tidligere tegning fra en eventyrutgave, og det er datteren Ingrid som er modell.

[rediger] Reporter og naturlyriker

De to årenes opphold i Svolvær er en modningstid for Kittelsen. Han utvikler flere sider av sitt repertoar: både karikaturen, naturlyrikeren og forfatteren. Einar Økland skriver^[6]: «Alt i alt var det ein uferdig og kriseramma kunstmalar som reiste nordover til Lofoten i 1887 og ein høgproduktiv og vital illustratør og forfattar som i 1889 reiste sørover.»

De to bøkene med fellestittelen Fra Lofoten utkommer i 1890 og 1891, som "andre del" av oppsummeringen av hans arbeider fra de to årene. Bildene i bøkene er dels utført som rene pennetegninger, og dels i blandingsteknikk mellom penn, blyant og lavering. Motivene veksler mellom realistiske tegninger som Raftsund^[7], tvetydige, poetiske avbildninger som Rosen^[8] og rene «Eventyrfortolkninger» av landskapet, slik som i de to versjonene av De syv søstre, hvor kvinnesilhuettene er tegnet tydelig ut fra fjellets opprinnelige profiler.

Bildet Æolsharpen er et karakteristisk bilde fra Lofoten-serien: I forgrunnen og mellomgrunnen er det et i utgangspunktet helt realistisk motiv: en havsule som strekker vingene opp. I bakgrunnen svever imidlertid en harpe i horisonten og gir hele motivet et preg av å være lyttende etter den åndelige stemmen, musikken fra det uoppnåelige. Harpen gir en ny forståelse av fuglens adferd og ønsker. Kittelsen skriver i teksten til bildet: «Ja, saa fint toner Harpens Musik, at den gaar vort Øre forbi, og kun Sjælen følger med, bævende, lyttende, medens Øiet stirrer ud over den blaa Linje, og alt svømmer sammen i en uendelig Tanke.» Tekstene hans er både lyriske stemninger både i prosa og lyriske former, med en sterk vilje til å "fange inn et stykke besjelet natur"^[9].

Kittelsen skrev også flere reportasjepregede tekst-og-tegning-artikler fra Nordland til Nordahl Rolfsens tidsskrift Illustrert Tidende for Børn 1890-92.

Øya Jomfruland ligger ytterst i Kragerøs skjærgård. Kittelsen hadde lenge vært opptatt av øya, dens geologi og de legendene som fantes omkring øyas navn og natur. I 1893 laget han en serie med 14 bilder fra øya, utført i stift, fargeblyant og akvarell. De fleste av bildene er idyller. Serien ble i 1894 kjøpt av samleren og mesénen Olaf Schou og donert til Nasjonalgalleriet.

Akvarell-serien Tirilil Tove fra 1900 må sees som en skoglandskapets oppfølger av Jomfruland-serien. Kittelsen hadde fått en uspesifisert, ny bestilling fra Olaf Schou på en billedserie. «Det er 'Skovpoesien' jeg denne gang har søgt ... ja nu haaber jeg Schou blir glad i Skaugen min»^[10]. Tittelen har opphav i Andreas Fayes Fortellingen om Tirilil Tove og Tyvenborg, om en bortført seterjente. Også Welhaven bruker navnet i et av sine dikt. Bildene, som er utført i fargestift og akvarell, ble utstilt hos Blomquist i desember 1900. Serien er i privat eie.

Han laget i de "sene årene" 1900-1910 de fleste av sine naturlyriske bilder i blandingsteknikk. De fem akvareller som han i 1908 laget på bestilling^[11] fra Norsk Hydro (Rjukan-serien)^[12], en laget i et uttrykk som både er troll-natur, naturlyrikk, reklame-illustrasjoner og en slags foregripelse av mellomkrigstidens industrifresker.

[rediger] Karikaturtegner

I den tidlige delen av sitt virke laget Kittelsen flere satirer og karikaturer. De to løsark-mappene Fra livet i de smaa forholde (1889 og 1890) er et gjennomført konsept med sin parodi-på-lokalavis-sjanger, 10 år før Trangvikspostens første utgave.

Samlingene Glemmebogen (1892) og Ordsprog (1898) er i større grad enruters vitsetegninger, ofte bygget rundt munnhell og faste ordbilder. Flere av motivene har en sosial snert mot pengefolk og overklasse.

Han tegnet også for det økende antall vittighetsblader, i noen grad i studietiden i Tyskland og mest i Norge. Han illustrerte hele 1907-årgangen av Trangviksposten, og bidro gjennom flere år til Korsaren. I Korsaren er et høydepunkt serien med «Norske Naturvindundre», hvor tegningene av Asbjørnsnatten, Ibsenholmen og Vinjefurua er blant de mest kjente.

Blandt karikaturene må også regnes Kittelsens saftige illustrasjoner til Wessels Smeden og bakeren.

[rediger] Småkryp

Kittelsen laget en lang rekke arbeider med «dyr som oppfører seg om mennesker». Disse omfatter for det første naturlige dyr med små og store trekk av menneskelig adferd (Haren som ler så kjeften revner (1884) og dans i måneglans (1901)). Men hovedsakelig arbeidet han regelmessig med små dyr (frosker, insekter, mus, snegler, fugler) som er kledt som mennesker og oppfører seg som mennesker, i scener som imiterer menneskers miljø (Har dyrene sjel? 1893). Slike arbeider som forener satiren med zoologisk interesse, var svært populært i 1880-årene.

[rediger] Troll- og eventyrillustratør

Begynte med Asbjørnsen og Moes samlinger.

I 1888 laget han er serie pennetegninger som illustrasjoner til Ibsens Peer Gynt, men disse ble aldri utgitt. Peer Gynt i Dovregubbens Hall ble i 1913 utført på ny, nå med fargeblyant.

Barneboken Soria Moria slot (1911) er utgitt i et klassisk billedbok-tverrformat. Den inneholder flere av Kittelsens mest kjente eventyrillustrasjoner, til hans egen tekst, som er holdt i en Asbjørnsen og Moe-imiterende stil.

[rediger] Pesta - hans mest personlige

[rediger] Arven etter Kittelsen

Theodor Kittelsen var selv den første til å ta opp «arven etter Kittelsen», med sin gjenbruk av tidligere illustrasjoner i olje og akvarell. Hans enke videreførte denne gjenbruken.

Boken Løgn og forbandet digt (1912) er en samling med utdrag fra de «lettere bøkene» Glemmebogen, Kludesamleren og Billeder og Ord, med noen løse bidrag.

I perioden 1906-1908 ble minst syv motiver fra Kittelsen brukt på vaser og skåler fra Porsgrunds Porselænsfabrik.

Barneboken Soria Moria slot fra 1911, som bygger på billedserien fra 1900, har blitt gjenutgitt flere ganger de siste årene (1987, 1989 og 2005), og ble i 1988 også oversatt til engelsk.

Litteratur

Datteren Ingrid Kittelsen Treider utga i 1952 «den vemodige og lett idylliserende memoarboka»^[13] Tirilil Tove.

Odd Hølaas utga i 1941 biografien Den norske faun, «som har prega oppfatninga av Kittelsen som ein nasjonal skatt og eit tragisk naturtalent»^[14]. Leif Østbys «populær og velfunderte»^[15] biografi fra 1975 er også en grundig dokumentasjon. Kunsthistorikeren Holger Koefoed og forfatteren/samleren Einar Øklands biografi fra 1999 er den tredje egentlige biografien om Kittelsen.

Hølaas var også redaktør for «omnibusutgaven» Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier, utgitt av Gyldendal i 1950. Boken er en omfattende og etterspurt presentasjon av kjent og ukjent, men skjemmes av uvøren ombrekking.

Samleren Arnt Bryde Sundseth utga i 1944 en bibliografi over bøker og tidsskrift illustrert av Th. Kittelsen. Bibliografien var et foregangsarbeid i sin sjanger, og omfattet 186 registernummer. Den er opptrykt i Koefoed/Øklands biografi.

Museer og gallerier

Fødestedet i Kragerø er bevart; Kittelsenhuset er en del av Berg - Kragerø Museum. I hjembyen finnes også Per Palle Storms byste av kunstneren.

Hjemmet Lauvlia i Sigdal ble museum i 1995. Lauvlia hadde vært i privat eie som feriested siden Kittelsens flyttet i 1910. Stedet eies av kommunen siden 2005.

Nasjonalgalleriet har den største samlingen av Kittelsens verk. Blaafarveværket har en permanent Kittelsen-utstilling.

[rediger] Illustrerte verker

Egne verk Fra Livet i de smaa Forholde. 2 bd 1889 og 1890. Ny utgave 2004 ISBN 82-995956-5-7 Fra aarets maaneder. 1890 Fra Lofoten. 2 bd 1890 og 1891. Ny utgave i ett bind 1996 ISBN 82-90520-26-3 Glemmebogen. 1892 Troldskab. 1892 Har Dyrene Sjæl?. 1893. Ny utgave 1994 ISBN 82-90520-22-0 Tysk utgave: Im Thierstaaate. Berlin, 1896 Kludesamleren. 1894 Ordsprog. 1898 Svartedauen. 1900. Ny utgave 1993 ISBN 82-90520-20-4 og 1998 ISBN 82-90734-18-2 Billeder og Ord. 1901 Folk og Trold, minder og drømme. Selvbiografi, 1911. Ny utg 1997 ISBN 82-90520-27-1 Soria Moria slot. 1911. Ny utgave 1989 ISBN 82-991366-2-8 Løgn og forbandet Digt. 1912. Ny utgave 1996 ISBN 82-90520-25-5 Heimskringla. 1914 Jomfruland. Oslo, 1986. ISBN 82-991366-0-1. Malt 1893

Til andre forfattere, utvalg Asbjørnsen og Moe. Eventyrbog for børn. 3 bd 1883-87 Djurklou. Folke-Eventyr. 1887 Theodor Caspari. Digt af Per Gynt. 1891 Skeibrok. Sannferdige Skrøner. 1891 J.H. Wessel. Smeden og Bageren. 1891 J.H. Wessel. Hundemordet. 1893 Skeibrok. Nye sannferdige Skrøner. 1894 J.H. Wessel. Digte. 1896 Elisabeth Schøyen. Hellig Olaf, roman. 1897 Ponson du Terrail. Galeislaven Rocambole. 1897-99 (5 bind i 2) Theodor Caspari. Norsk Høifjeld. 1898 Theodor Caspari. Vintereventyr. 1898 Hallvard Bergh. Folke- og huldreeventyr ifraaa Valdres og Hallingdal. 1905 Jacob Breda Bull. Fjeldkraker og Skogstrold. 1906 P.Chr. Asbjørnsen. Udvalgte folkeeventyr. 1907 Jacob Hilditsch. Trangviksposten, 3. årgang. 1907 Molkte Moe. Eventyrbok for børn. 1908 Asbjørnsen og Moe. Barne-eventyr. 1909 Asbjørnsen og Moe. Nye Barne-eventyr. 1910 Batrachomyomachia : striden mellan grodorna och mössen. Stockholm, 1928

[rediger] Malerier og tegninger

Nøkken, 1904

Kornstaur i måneskinn, 1900

Skogtroll, 1906

Hakkespett, 1912

[rediger] Illustrasjoner til Svartedauden

Fattigmannen, 1894-95

Pesta i trappen, 1896

Pesta Kommer, 1894-95

Musstad, 1896

[rediger] Litteratur

• Odd Hølaas. Th. Kittelsen : Den norske faun. Gyldendal, 1941. Sist utgitt 1964
• Holger Koefoed og Einar Økland. Th. Kittelsen : kjente og ukjente sider ved kunstneren. Stenersen, 1999 ISBN 82-7201-263-4
• Holger Koefoed (red.) Møter med Th. Kittelsen. Gyldendal, 1994 ISBN 82-05-22629-6
• Knut Ljøsgodt. Theodor Kittelsen : fra Lofoten til Eventyrland. Nordnorsk Kunstmuseum, 2004 ISBN 82-91834-18-0
• Kjersti Sissener Munthe. Tegneren Theodor Kittelsen. Damm, 2003 ISBN 82-496-0565-9 (for barn)
• Jostein Nyhamar. «Theodor Kittelsen». I: Norske klassikere. Tiden, 1985
• Sommeren med Th. Kittelsen. Blaafarveverket, 1995 ISBN 82-90734-13-1
• Nina Stang. «Hjemme hos Theodor Kittelsen» I: Bonytt, nr 7, 1995
• Arnt Bryde Sundseth. Th. Kittelsen : en bibliografi 1881-1944. Oslo, 1944. (også opptrykt i Koefoed/Økland)
• Ingrid Kittelsen Treider. Tirilil Tove : minner om Th. Kittelsen og hans hjem. Gyldendal, 1951. Ny utg. 1997 ISBN 82-05-24768-4
• Leif Østby. Theodor Kittelsen : tegninger og akvareller = drawings and watercolours. Dreyer, 1975. Ny utgave 1993 ISBN 82-504-2017-9

• Theodor Kittelsen i tekst, tegninger og malerier. Gyldendal, 1945 (1950) (stor samleutgave)

[rediger] Referanser

[rediger] Lenker

• kunstnerhjem.net Th. Kittelsens hjem Lauvlia, museum i Sigdal
• telemark.museum.no Kittelsenhuset i Kragerø. Kittelsens fødested
• krus.com Kunstnere i Akershus biografi
• Flere bilder fra Munchforlaget AS
• bildegalleri fra i O. Værings kunstarkiv
• ringstrom-antikvariat.no Bakgrunnsinformasjon om illustrerte verk, i forbindelse med faksimileutgaver