Tinglysing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom eller visse typer løsøre. Tinglysing i offentlige registre kan også foretas av offentlige myndigheter for visse dokumenter, så som utlegg. Tinglysing av avtale skal sikre rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn). Mellom partene er en avtale bindende uten tinglysing.
Alle rettsstiftelser som går ut på å stifte, forandre, overdra, anerkjenne eller oppheve rettigheter i fast eiendom kan tinglyses.
Innhold[skjul] |
[rediger] Historie
Tinglysing i Norge har sin opprinnelse tilbake til vikingtiden, da viktige avtaler mellom to parter ble kunngjort muntlig på det lokale tinget. Hensikten med å lese opp avtalene på tingplassen var å ha vitner til å bekrefte avtalene. Etter hvert som samfunnsutviklingen fortsatte, kom behovet for å dokumentere avtalene skriftlig. Til å begynne med ble dette gjort ved at det ble engasjert skrivekyndige personer som kunne nedtegne de muntlige avtalene som ble inngått. Da det var viktig at nedtegnelsen av avtalene var riktig, måtte disse personene avlegge et løfte om upartiskhet og skriveførhet. På den måten oppsto begrepet «svoren skriver» om denne personen. Etter at det ble opprettet et register for fast eiendom (matrikkel), kunne avtaler knyttes til de enkelte eiendommene. Det ble behov for en offentlig oversikt over både eiendommer og avtaler, og det ble opprettet ulike «sorenskriverembeder» rundt om i landet, ledet av en sorenskriver. På slutten av 1600-tallet ble landet inndelt i faste sorenskriverdistrikter, som stort sett har holdt seg uendret fram til 2005.
Først ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble ordet «tinglysing» en offisiell betegnelse; tidligere betegnelse var «stemplet papir» eller «stemplet dokument».
Sorenskriveren fungerte også som dommer i første rettsinstans (tingretten). Derfor har tradisjonelt tingretten og tinglysingsmyndigheten hatt felles lokalisering.
I juli 2002 vedtok Stortinget at all tinglysing vedrørende fast eiendom skal foregå sentralt ved Statens kartverk på Hønefoss. Overføringen fra de enkelte tinglysingskontorene skal foregå gradvis, og være avsluttet i juni 2007.
[rediger] Virkemåte
Opprettelser av nye eiendommer og salg av eksisterende blir ført inn i grunnboka. Opprettelse av en ny eiendom skjer normalt ved tinglysing av et målebrev. Overføring av hjemmelen til en ny eier eller fester skjer ved at selgeren utsteder et skjøte til kjøperen.
Ved innlevering av et dokument for tinglysing blir det først foretatt en grovsortering, idet dokumenter som åpenbart ikke kan tinglyses, blir avvist umiddelbart. Øvrige dokumenter blir mottatt og registrert med dato og et fortløpende daglig nummer for innlevering. Denne registreringen blir foretatt i en egen bok som etterhvert er blitt kalt for dagboken. Her blir det også ført et ekstrakt av innholdet i dokumentet. Dagboknummeret blir påført tinglysingsgjenparten. Deretter blir dokumentene straks gjennomgått for eventuelle feil og mangler (konferert). Alle dokumenter som blir antatt til tinglysing blir ført inn i panteboken, der de blir gitt et panteboknummer. Dette nummeret blir igjen et referansenummer som føres inn i grunnboksbladet for angjeldende eiendom.
Originaldokumentet blir stemplet og sendt tilbake til den som er angitt som mottaker.
[rediger] Fremgangsmåte
Et dokument som skal tinglyses skal være utferdiget i to eksemplarer; et originaldokument med originale underskrifter, og en likelydende tinglysingsgjenpart. Tinglysingsgjenparten kan være en fotokopi av originaldokumentet.
[rediger] Underskrifter
Originaldokumentet skal normalt være undertegnet av de/de personer som står som hjemmelshaver(e) til den eiendom som dokumentet skal anmerkes på i grunnboken. Ved overføring av en rettighet (servitutt) kan det være tilstrekkelig at den som innehar rettigheten undertegner dokumentet. Personnummeret til underskriveren skal være angitt.
Dersom det er et hjemmelsdokument, skal også to myndige og uavhengige vitner undertegne, og bekrefte at hjemmelshaveren har undertegnet dokumentet i deres nærvær. Boligadressen og alderen til vitnene skal være angitt.
[rediger] Vedlegg
Ved innlevering av enkelte dokumenter kreves det også at det sammen med dokumentet leveres vedlegg. Det kan være konsesjonstillatelser eller egenerklæring om konsesjonsfrihet, eller hustegninger i forbindelse seksjonering.
Fullmakter, prokuraer og firmaattester i forbindelse med underskrifter regnes også som vedlegg.
[rediger] Klage
Dersom et dokument blir nektet tinglysing (avvist), skal den som har innlevert dokumentet straks i rekommandert brev underrettes om nektelsen og grunnen til den, samt om adgangen til kjæremål og fristen for det. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem.
Klagen (kjæremålet) over tinglysingsnekting behandles av lagmannsretten i vedkommende tinglysingsdistrikt.
[rediger] Løsøreregisteret
Etter hvert ble det også behov og mulighet for å tinglyse heftelser (pant) i løsøre, uten tilknytning til fast eiendom. I 1980-årene ble Brønnøysundregistrene opprettet, og all tinglysing med pant i løsøre ble overført dit. Det er stort sett registrerte biler og kjøretøyer som har slike panteheftelser, men det kan også være inventar, maskiner, varelager og annet i forbindelse med en produksjonbedrift. Det er tre måter heftelser kan identifiseres i løsøreregisteret ved henvendelse:
- knyttet til en bestemt bestemt person med personnummer eller til et foretak med foretaksnummer (personalutskrift);
- knyttet til en registrert motorvogn med registreringsnummer (motorvognutskrift); eller
- knyttet til et angitt dagboknummer.
Panteattester fra løsøreregisteret kan ikke tillegges samme negative troverdighet som panteattester vedrørende fast eiendom.
[rediger] Ektepakt
I Ektepaktregisteret er det mulig å tinglyse ektepakter. En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer formuesforhold. Ved særeie utover det som automatisk følger av loven, må det opprettes en ektepakt. Denne kan tinglyses. Det samme gjelder for registrerte partnere.
[rediger] Gyldighet overfor tredjemann
Den primære hensikten med tinglysing i dag er å gjøre en avtale gyldig overfor tredjemann. Det sies gjerne at grunnboka har positiv og negativ troverdighet. Potensielle kjøpere, kreditorer eller andre kan ikke påberope seg at de ikke kjente til opplysninger som finnes i grunnboka (positiv troverdighet), og på den annes side kan man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka (negativ troverdighet). Se nærmere om dette i artikkelen om dynamisk tingsrett.
[rediger] Gebyrer og avgifter
Ved all tinglysing skal det betales et tinglysingsgebyr. Gebyret varierer for ulike typer tinglysing, og endres normalt ved hvert årsskifte. Ved tinglysing av skjøte skal det i tillegg betales en dokumentavgift. Dokumentavgiften er for tiden 2,5 % av den verdien som er angitt på dokumentet.
[rediger] Kritikk av sentralisering
Sentraliseringen av tinglysingen vedrørende fast eiendom som ble vedtatt i 2002 (overføringen til Statens kartverk på Hønefoss, se over) var et resultat av en politisk «hestehandel» som ble foretatt under selve stortingsbehandlingen. En slik løsning var ikke vurdert i odelstingsproposisjonen, og løsningen var heller ikke foreslått av noen av høringsinstansene. Det som var diskusjonstema under høringen var om tinglysingen fortsatt skulle høre inn under domstolene, eller om de lokale avdelingene av Statens kartverk skulle overta. I stor grad gikk diskusjonen på lokal kunnskap og tilhørighet og forvaltningstenkning vs. domstoltenkning.
Tinglysingstjenesten, slik den fungerer på det nåværende tidspunkt (primo 2007), er gjenstand for omfattende kritikk fra brukerne (privatpersoner, organisasjoner, eiendomsmeglere, entreprenører, kommunale oppmålingsmyndigheter). Kritikken går på sendrektighet, rot i systemene og mangel på faglig kompetanse vedrørende tinglysing.
