Tipperary
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Tipperary | |
| Irsk navn: | Tiobraid Árann |
| Status: | By (town) |
| Befolkning: | Ca. 5000 (2002) |
| Grevskap: | Tipperary |
| Provins: | Munster |
Tipperary er en by i den sørvestlige delen av grevskapet Tipperary i Republikken Irland. Det er en liten by, med omkring 4500 innbyggere i selve byen og 500 i omlandet (2002).
Byen ble grunnlagt i middelalderen, og ble et befolkningssentrum for området under kong Johan. De gamle befestningene er ikke bevart, men gatenettet vitner om det opprinnelige byanlegget, med brede gater som stråler ut fra hovedgaten Main Street.
På Main Street finner man to historiske monumenter: bronsestatuen av den patriotiske dikteren Charles Kickham og statuen Maid of Erin, reist til minne om Manchestermartyrene.
Den første trefningen under den irske uavhengighetskrig fant sted ved Soloheadbeag like utenfor Tipperary, da frivillige ledet av Dan Breen angrep en sprengstofftransport den 19. januar 1921.
Byen var tidligere administrasjonssenter for grevskapet, og har gitt navn til det. Men i 1898 ble grevskapet delt i to, North Tipperary og South Tipperary, med administrasjonssentre i henholdsvis Nenagh og Clonmel. Historisk har byen vært en viktig markedsplass, og den er fortsatt et naturlig sentrum for landbruket i deler av grevskapet, med omfattende meieriproduksjon.
Tipperary ligger ned N24 mellom Limerick og Waterford. Tipperary stasjon betjener linjen som går mellom de samme byene, men har få avganger. Limerick Junction stasjon ligger like ved, og har flere avganger til Cork City, Dublin, Limerick og Waterford.
Ved innkjørslene til byen står det velkomstskilt med teksten «You've come a long way…», en referanse til den kjente sangen «It's a Long Way to Tipperary» av Harry Williams og Jack Judge, som ble meget populær blant britiske soldater under første verdenskrig. Lokalt er en annen sang med avstanden til Tipperary også svært populær; «Tipperary so far away» er en opprørssang som handler om bysbarnet Seán Treacy som ble drept av britiske styrker i Dublin i oktober 1920.
