Tjenestedirektivet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tjenestedirektivet, også skjent som Bolkensteindirektivet, er et EU-direktiv som skal opprette et felles marked for tjenester innenfor Den europeiske union, lignende det felles markedet som finnes for handel med varer. Direktivet blir sett på som en viktig del av Lisboa-strategien, som har som mål å gjøre "EU til den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verden før 2010 innenfor rammene av bærekraftig utvikling."[1]
Førsteutkastet til direktivet ble skrevet av daværende medlem av Europakommisjonen Frits Bolkestein i 2004. 15. november 2006 ble etter store endringer godtatt av Europaparlamentet.
[rediger] Innhold
[rediger] Opprinnelseslandsprinsippet
Opprinnelseslandsprinsippet er den mest kontroversielle delen av dirketivet. Det går ut på at et selskap må følge de lover og regler som gjelder i det landet hovedkontoret ligger, selv om de opererer i et annet land. Dette er kun tilfellet for midlertidge tjenester.
[rediger] Gjensidig godkjenning
Direktivet krever også at et selskap som er godkjent i et land også skal bli godkjent i alle andre EU-land. Dette prinsippet gjelder allerede for varer og det er en naturlig utvikling i fohold til de fire friheter som EUs indre marked baserer seg på.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
