Torv (organisk materiale)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torv oppstår ved at gammelt gress og løv (organisk materiale) legger seg i et område som er mettet med vann, slik at mikroorganismene på grunn av oksygenmangel ikke er i stand til å bryte ned materialet. Myrene er blitt til på den måten. Der kan torvdybden dreie seg om flere meter. Torv som blir gravd opp fra en myr og legges luftig vil i løpet av få år bli nedbrutt.
I trefattige områder ble torv fra myrene brukt som brensel i stedet for ved. Da benyttet man spesielle torvspader til å skjære ut firkantede klosser som ble tørket og transportert til torvhuset for lagring til en måtte hente dagens brenselforsyning, eller solgt.
Torv som brukes til torvtak, og gjerne blir benyttet på hus som er bygd i laft, er mer omdannet organisk materiale med den øvre gressmatten intakt. Det hender også at det øverste jordlaget (matjordlaget) med gress og røtter kalles for torvlag. Slikt torvlag blir brukt til anlegg av gressplen og i andre sammenhenger hvor matjorden graves bort for å legges tilbake igjen. I dag kan en få kjøpt slik «ferdigplen» i ruller. Mange fotballbaner med gressdekke er blitt fornyet på den måten.
[rediger] Se også
