Tritium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tritium (symbol T eller ³H) er en radioaktiv isotop av hydrogen som også kalles tre-tungt hydrogen. Tritiumkjernen har ett proton og to nøytroner. ¹H eller protium, den mest vanlige isotopen har bare ett proton og ingen nøytroner. Atomvekten til tritium er 3,0160492. Det er en gass (T₂ eller ³H₂) ved vanlig temperatur og trykk. Tritium forbinder seg med oksygen og danner en væske som kalles tritiert vann eller tretungt vann T₂O eller delvis tritiert vann THO.

Tritium er radioaktivt med en halveringstid på 12,32 år. Det brytes ned til helium-3 i reaksjonen:

og avgir 18,6  keV energi. Elektronet har en gjennomsnittlig kinetisk energi på 6,5 keV (betastråling), mens resten forsvinner i en elektron antinøytrino som vanskelig kan detekteres. Beta stråling med så lav energi kan ikke trenge gjennom menneskelig hud, og tritium er bare skadelig dersom det inntas eller inhaleres. Tritium dannes i naturen ved at kosmisk stråling bryter ned gasser, spesielt nitrogen, i atmosfæren. Men på grunn av kort halveringstid finnes det bare i svært små konsentrasjoner. Derfor fremstilles tritium til militært bruk eller forskning ved nøytronbestråling av ⁶Li.

[rediger] Anvendelse av tritium

Tritium anvendes sammen med deuterium i hydrogenbomber, en type atombombe og i fusjonsreaktorer. Hydrogenbomber kalles også fusjonsbomber.

Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.