Troldhaugen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Troldhaugen

Troldhaugen ligger på Hop i Fana bydel i Bergen og var hjemmet til Edvard Grieg fra april 1885 til han døde i 1907. Grieg bodde på Troldhaugen med sin kone, Nina Hagerup når han var hjemme i Norge, for det meste om somrene. Asken etter ekteparet ligger i en grav inne i fjellet nede ved stranden på eiendommen.

[rediger] Bygningen

Edvard Grieg kalte selv bygningen «mitt beste opus hittil», selv om den ble tegnet av hans fetter, arkitekten Schak August Steenberg Bull. Bygningen er tegnet i historisme. Den er en typisk trevilla fra det 19. århundre med panoramatårn og en stor veranda. Uvanlig for den tiden var de store vinduene, som Grieg ønsket for å få mye lys og luft inn i huset. Dette medførte at boligen var kald om vinteren, men på denne årstiden var ekteparet allikevel som oftest ute og reiste.

Det var Nina som foreslo navnet Troldhaugen, fordi huset ligger i Trolddalen.

[rediger] Museum

Troldhaugen er i dag et museum. I tillegg til Griegs villa er hans lille komponisthytte bevart, og i 1985 ble det oppført en egen konsertsal, Troldsalen, på området. I 1995 fikk man også et eget museumsbygg, med en fast utstilling om Edvard Griegs liv og musikk, samt butikk og restaurant. Museet har hvert år siden 1972 delt ut Griegprisen til en norsk musiker eller musikkforsker.

[rediger] Komponisthytten

Grieg var ikke fornøyd med arbeidsroen i villaen, der det stadig var besøk og støy fra kjøkkenet. I 1891 fikk han derfor oppført en liten hytte nede ved og med utsikt over Nordåsvannet, hvor han kunne få arbeide i fred. Hytten er innredet med en skrivepult, vedfyringsovn, divan, gyngestol, bokhyller og et Brødrene Hals-piano.

På stolen foran pianoet brukte den 152 centimeter lange Grieg en tykk bok for å nå opp til klaviaturet. Boken var ingen annen enn Beethovens 32 sonater i Ignaz Moscheles, Griegs lærer i Leipzig, sin utgave.