Tuvalu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tuvalu Tuvalu
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Tuvalu mo te Atua (Tuvalu for den allmektige)
Offisielle språk:	Engelsk, Tuvaluesisk
Hovedstad:	Funafuti
Styreform: Dronning: Generalguvernør: Statsminister:	Monarki Elisabeth II Filoimea Telito Maatia Toafa
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 227 26 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 222 10 441 401,58/km²
HDI:	0,0 (rangert som nr. 0)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 1. oktober 1978
Valuta:	Tuvaleisk dollar (AUD)
Tidssone:	UTC +12
Nasjonalsang:	«Tuvalu mo te Atua»
Toppnivådomene:	.TV

Tuvalu er en øynasjon i Stillehavet, midtveis mellom Hawaii og Australia. Navnet betyr Åtte som står sammen på Tuvaluesisk. Med unntak av den lille Vatikanstaten er Tuvalu den uavhengige staten som har færrest innbyggere. Øyene ligger svært lavt (høyeste punkt er 5 m.o.h.), og er dermed truet av en eventuell fremtidig stigning i havnivået. Befolkningen kan bli tvunget til å evakuere i løpet av de neste tiårene til New Zealand eller Niue, en liten stillehavsøy (uavhengig men tilknyttet New Zealand) som ikke er truet av stigende havnivå, men som har synkende befolkning.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Atoller, øyer og distrikter 4 Geografi 5 Økonomi 6 Demografi 7 Kultur 8 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Hovedartikkel: Tuvalus historie

Tuvaluanerne er et polynesisk folk som antas å ha bosatt seg på øyene for omtrent 2000 år siden. I tida før de hadde kontakt med europeere, tok de seg ofte til de nærmeste øyene, ved hjelp av kano.

Tuvalu ble først oppdaga av europeerne i 1568, da Alvaro de Mendaña y Neyra fra Spania kom. Han fant øya Nui, men klarte ikke å ta seg i land. Neste europeer kom ikke dit før seint på 1700-tallet. Tidlig på 1800-tallet var det hvalfangere i Stillehavet, men de besøkte Tuvalu bare en gang i blant på grunn av vanskelighetene med å ta seg i havn på atollet, og de etablerte ingen bosetninger der. Peruvianske slavehandlere ("blackbirders") finkjemma Stillehavet mellom 1862 og 1864, og Tuvalu var ei av de hardest ramma øygruppene med over 400 mennesker tatt til fange på Funafuti og Nukulaelae, hvorav ingen vendte hjem igjen. I 1865 begynte det protestantiske London Missionary Society evangeliseringa av Tuvalu, og konvertering til kristendommen var fullstendig i løpet av 1920-årene. Europeiske handelsfolk bodde fra seint på 1800-tallet også på øyene, i håp om å livnære seg av lokale ressurser. Europeerne hadde med seg nye sykdommer, som forårsaka mange dødsfall i Tuvalu.

I 1892 ble øyene en del av det britiske protektoratet Gilbert and Ellice Islands, hvor Tuvalu da ble kalt Ellice Islands. Protektoratet ble en koloni i 1915. I 1943 under den andre verdenskrig, ble Tuvalu valgt som stridsbase for allierte styrker som kjempet mot japanerne i Stillehavet. Tusener av marinesoldater var stasjonert der helt til desember 1945. I 1974, på grunn av etniske motsetninger innen kolonien, valgte polyneserne på Ellice Islands å stemme for separasjon fra mikroneserne på Gilbert Islands (seinere Kiribati). Påfølgende år ble Ellice Islands en separat britisk koloni med navnet Tuvalu. De fikk sin uavhengighet i 1978. Tuvalus frigjøringsdag blir feira den 1. oktober.

[rediger] Politikk

Hovedartikkel: Tuvalus politikk

Tuvalu er et konstituelt monarki innen det britiske samveldet, med dronning Elizabeth II som statsoverhode. Dronningen er representert i Tuvalu av en generalguvernør, utropt av Tuvalus statsminister.

Det lokale parlament, eller Fale I Fono, har 15 medlemmer og velges hvert fjerde år. Dets medlemmer velger en statsminister, som er regjeringssjef. På et lokalt plan innehas også uformell autoritet av enkelte eldre og respekterte.

[rediger] Atoller, øyer og distrikter

Hovedartikkel: Tuvalus øyer og atoller

Tuvalu har ingen administrative regioner på fylkes- eller kommunenivå. Derimot deles landet opp i 9 atoller.

Atoller som består av mer enn en øy Funafuti Nanumea Nui Nukufetau Nukulaelae Vaitupu

Atoller med én øy Nanumaga Niulakita Niutao

Navnet Tuvalu betyr åtte som står sammen på tuvalisk. Navnet kan således virke misvisende i dag, og dette skyldes at den minste øya, Niulakita, var ubebodd inntil det i 1949 kom innbyggere dit fra Niutao.

[rediger] Geografi

Hovedartikkel: Tuvalus geografi

Siden Tuvalu er et av verdens minste land, faktisk det fjerde minste, er landområdene fattige fra naturens side. Det finnes nesten ikke drikkevann og jordsmonnet kan knapt brukes til jordbruk.

I 2001 erklærte Tuvalus regjering at øyene, som har sitt høyeste punkt 5 m.o.h., kan komme til å måtte evakueres hvis havnivået skulle begynne å stige. New Zealand har gått med på å ta i mot en årlig kvote på 75 evakuerte, mens Australia har avslått Tuvalus anmodning, antagelig basert på landets avvisning av grunnlaget for Kyoto-avtalen.

[rediger] Økonomi

Hovedartikkel: Tuvalus økonomi

Tuvalu har nesten ingen naturlige ressurser og hovedinntektskilden for landet er utenlandsk bistand. De viktigste næringsveiene er fiskeri og turisme, selv om få turister kommer til disse fjerntliggende øyene.

Det lavtliggende Tuvalu er særlig sårbart for stigende havnivåer ved fremtidige klimaendringer. I midten av februar 2004 forårsaket uvanlig høyt tidevann en oversvømmelse som forvandlet mye av innlandet til en saltvannssjø. Dette har skadet produksjonen av rotfrukter.

Tuvalu-dollaren, den lokale valutaen er knyttet til Australske dollar.

[rediger] Demografi

Hovedartikkel: Tuvalus demografi

Tuvalus befolkning består nesten utelukkende av polynesere. Ca. 97% av befolkningen er medlemmer av Den Tuvaluanske Kirke, et protestantisk kirkesamfunn. Religionen har blitt blandet med noen elementer fra den opprinnelige innfødte religionen.

Tuvaluesisk er det offisielle språket på Tuvalu og snakkes av nesten alle innbyggerene, mens I-Kiribati snakkes av en del på Nui. Engelsk er også offisielt språk på øyene, men brukes ikke til daglig.

Landets befolkning har mer enn fordoblet seg siden 1980 og har trolig nådd 11000 i 2004. Befolkningseksplosjonen har trolig bidratt til miljøødeleggelsene på øyene.

[rediger] Kultur

Hovedartikkel: Tuvalus Kultur

Det tradisjonelle samfunnssystemet har i stor grad overlevd på Tuvalu. Hver familie har sin egen oppgave, eller salanga, de skal utføre for samfunnet, som for eksempel å fiske, bygge hus eller forsvare øya. Kunnskapen om familiens «yrke» går fra far til sønn.

• Musikk i Tuvalu

[rediger] Eksterne lenker

• Tuvalu Online
• Finding Tuvalu
• Online Maps of Tuvalu
• Map of Tuvalu
• Consulate of Tuvalu in Switzerland
• Jane's Tuvalu Home Page