Tvistemål
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tvistemål er betegnelsen på en rettslig (sivil) tvist mellom private parter, som behandles av en domstol. Med private parter forstås både fysiske og juridiske personer, herunder stat og kommune. Tvistemål reguleres av reglene om sivilprosess, og er domstolenes viktigste oppgave ved siden av straffesaker. Den sentrale loven i Norge som regulerer sivilprosess er tvistemålsloven fra 1915. Loven er planlagt avløst av en ny lov, kalt tvisteloven, som ble vedtatt i 2005. Loven er ventet å tre i kraft 1. januar 2008.
Innhold |
[rediger] Historikk
De fleste sakstyper som i dag er straffesaker, ble opprinnelig regulert som det vi i dag kaller sivilsaker. For eksempel var draps- og voldssaker oftest sivile saker mellom fornærmedes slekt, og gjerningsmannens. Dette vedvarte frem til midten av 1600-tallet. For å unngå blodhevn, ble ofte voldssaker løst ved en sivilsak på tinget der bot ble avtalt. Gradvis grep kirken og kongemakten inn og krevde bøter for brudd på kirkeretten eller kongens lover.
[rediger] Gangen i et tvistemål
Et tvistemål innledes gjerne ved at det sendes inn en henvendelse til Forliksrådet, en såkalt forliksklage. Forliksrådet vil behandle saken, og søke å få til et forlik mellom partene. Lykkes ikke dette kan rådet i visse saker avsi dom, mens det i andre tilfeller vil henvise saken videre til de alminnelige domstoler. Der forliksrådet ikke kommer frem til noen avgjørelse, eller en av partene er misfornøyd med den avgjørelsen som fattes, kan den parten som ønsker en prøving for de alminnelige domstoler gjøre dette ved å sende inn en stevning til tingretten. Det er også en god del saker som ikke kan eller må behandles i forliksrådet, og i tilfeller hvor dette ikke gjøres vil stevningen være det første steget i den rettslige prosessen. Stevningen vil også bli sendt til motparten, og denne vil få en passende frist av retten til å innlevere et tilsvar, der han kan gjøre rede for sitt syn på saken. Det vil også normalt bli utvekslet ytterligere prosesskrift mellom partene under saksforberedelsen, der anførsler, bevis som vil bli påberopt osv. søkes ytterligere klarlagt.
Etter at saksforberedelsen er avsluttet vil det normalt bli avholdt hovedforhandling. Denne starter ved at hver av partene, normalt ved sin advokat, kommer med et innledningsforedrag, der sakens fakta blir presentert slik parten ser det. I tillegg vil dokumentbevis o.l. parten vil påberope seg bli fremlagt. Deretter er det normalt tid for parts- og vitneavhør, samt fremlegging av eventuelle andre bevis i saken. Avslutningsvis vil partenes advokater holde en prosedyre, der de gjør gjeldende sine rettslige anførsler i detaljert grad, fremlegger rettskildemateriale mv. Saken vil deretter bli tatt opp til doms. Dommen kan normalt ankes til lagmannsretten, men det finnes visse restriksjoner for adgangen til dette der tvistegjenstanden er verdt under 50.000 kroner. For anke til Høyesterett er grensen på 100.000 kroner. For at tvister med en verdi under dette skal kunne tas under ankebehandling må saken ha betydning utover den foreliggende sak (ha prinsipiell interesse) eller for øvrig ha særlig stor betydning for den ankende part. Når ankemulighetene er utprøvd vil dommen være rettskraftig, og den vil da normalt kunne tvangsfullbyrdes (forutsatt at det er snakk om en fullbyrdelsesdom).
