Tyvhumle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Tyvhumle | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Bombus wurfleini (Radoszkowski) |
| Norsk(e) navn: | Tyvhumle |
| Hører til: | Alpigenonombus, sosiale humler, årevinger |
| Habitat: | skog, mark, eng og hager |
| Utbredelse: | hele landet nordover til og med Nordland |
Hos Tyvhumle Bombus wurfleini er dronningene store og kraftige, mens arbeiderene er klart mye mindre. Tyvhumlen har svært kort tunge. Den korte tunga gjør at den biter hull i kronrørene eller andre blantedeler og "stjeler" nektaren ut bakvegen. Derav navnet tyvhumle. Til å bite hull i blomstene har tyvhumla svært kraftige kjever, som skiller seg klart fra de øvrige humleartene. Tyvhumla blir ofte observert i store mengder på lushatt og på hage aconitum , hvor den biter hull i hjelmen og finner veg inn til nektariene. Andre humlearter kan så benytte disse hullene til å hente nektar.
[rediger] Kjennetegn
Tyvhumla har sort pels og orangerød bakkroppsspiss. Det er en klare størrelses forskjell på dronninger og arbeidere. På nært hold og uner lupe ser man lett de krafige kjevene (mandiblene).
[rediger] Bolet
Bolene kan bli store og ligger under bakken. Gjerne mellom steiner.
[rediger] Utbredelse
Hele landet nord til og med Nordland.
Kallobombus: Bombus soroeensis — Bombus: Liten jordhumle — Kragehumle — Stor jordhumle — Taigahumle — Alpigenobombus: Tyvhumle — Pyrobombus: Lynghumle — Lapplandshumle — Liten fjellhumle — Markhumle — Liten trehumle — Trehumle — Melanobombus: Steinhumle — Megabombus: Hagehumle — Lushatthumle — Thoracobombus: Bombus humilis — Moshumle — Åkerhumle — Bombus ruderarius — Skoghumle — Subterraneobombus: Kløverhumle — Bombus subterraneus — Alpinobombus Stor fjellhumle — Høyfjellshumle — Kjempehumle — Polarhumle
Gjøkhumler / Snyltehumler: Ashtonipsithyrus: Jord-gjøkhumle — Psithyrus: Stein-gjøkhumle — Metapsithyrus Åker-gjøkhumle — Fernaldaepsithyrus Skog-gjøkhumle — Psithyrus flavidus — Tre-gjøkhumle — Psithyrus quadricolor —
