Ulabrand
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulabrand, som var døpt Anders Jacob Johansen, (født 1815- død 1881) var en navngjeten los bosatt i Ula i Vestfold.
Ulabrand tjenestegjorde som los i Ula fra ca 1850 til han omkom under en høststorm i 1881.
På slutten av 1800 tallet måtte losene selv praie skuter som skulle ha los. Lospenger ble utbetalt til den som kom fram først og som førte skuta trygt i havn. Losene hadde derfor utkikksteder med vidt utsyn for tidlig å kunne oppdage båter på vei inn Oslofjorden.
Det var en rå konkurranse losene imellom, ofte med livet som innsats, for å nå fram til skutene og Ulabrand var kanskje den råeste av dem alle. Losene berget mang en skute trygt i havn under stormer i Skagerrak. Ulabrand ble et symbol på godt sjømannskap og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet.
[rediger] Mannen og navnet
Det er mange historier om Ulabrand og hans bravader, de fleste er nok overdrevne. Han blir beskrevet som en sjømann av den rette støpningen, dristig når det gjaldt, modig og snarrådig, men også glad i en tår, godhjertet og godmodig som få.
Det tok til å gå frasagn om den djerve Ulalosen. Langs kysten sørpå kjente de hans navn over alt. Så snart en hørte det nevnt, var det straks en som kunne fortelle en historie som skilte ham ut fra alle de andre i losenes uforferdede flokk. Og i ruffen på seilskutene gikk fortellingene vel så eventyrlige. De som hadde fått han ombord som los en gang, husket både ham og stormen, de husket den brølende stemmen som kom et steds ute fra mørket da skuta ble praiet, det åpne sjeggløse ansiktet som spilte av liv og energi, men også kunne strammes i myndighet og stivne i trass, øyne som skjøt lyn under sydvesten, den grove skikkelsen som ruvet på hyttetaket der han hadde sin plass til fartøyet var i sikkerhet.
Til slutt glemte de hans virkelige navn, for han fikk et nytt med stormsus og sang i - som alltid vil bli husket og holdt i ære.
Det var senhøstes i 1860 at en Melsomvikskute var kommet oppunder Rauer på siste turen det året. Den skulle til hjemstedet for å legge opp for vinteren. Det lakket mot natten, sjøen var høy, og skodda tett som en mur. Skipperen hadde latt fyre av et par skudd for å tilkalle los, og nå lå skuta dreid opp mot vinden og red på sjøene for bare stumpene.
Skipperen slo små, utålmodige slag att og fram på akterdekket og vekslet i blant noen enstavelsesord med rorgjengen.
Det tok en drøy time før losbåten var oppunder skuta. Det var den alltid påpasselige Anders Jakob Johansen fra Ula som kom, og han gikk den vante vei gjennom sjøen med lina om livet, annet var ikke å tenke på i den forbaskede hivingen.
Drivvåt kom Anders seg inn på dekket, og de to gamle kjenninger håndtokes.
- Hold skvær inn! Kommanderte Anders da han hadde funnet sin plass ved siden av rorgjengeren uten å bekymre seg om klesbytting eller slikt.
Skipperen var ikke så lite betenkt og la ikke skjul på det.
- Skal du ikke til Melsomvik da ? tok Anders i. Bare gå etter en dram til meg, så skal jeg få varmen i kroppen igjen!
Men skipperen ristet på hodet og svor på at slikt som brennevin fantes ikke ombord. Det ble som Anders hadde gitt ordre til og kursen ble satt rett innover, mens mørket stadig ble tettere. Når de passerte Tønsberg tønne, var det visst ikke andre enn losen som hadde greie på. Men til Melsomvik kom de i god behold. Og nå viste det seg at kapteinen slett ikke var så helt snau for brennevin som han hadde gitt det utseende av da Andres kom ombord.
- Du får bli med nedenunder, så skal vi få en dram likevel, sa han til losen da ankeret var gått og alt var i orden.
- Nå kan det være det samme, nå kan jeg skaffe meg det selv, brummet han.
- Men da akevittflaska kom på bordet, sa han ikke nei. Og det ble høy stemning under dekk i de sene nattetimer.
- Dette var godt gjort, sa skipperen, - han gjorde hva han kunne for å glatte over misstemningen. Du er jamen en ordentlig brand!
- Det må bli Ulabrand det da, var svaret. Det navnet beholdt han etter den dag.
[rediger] Ulabrand monumentet
Det er reist et monument over Ulabrand utført av billedkunstneren Hans Holmen på det stedet ulalosene hadde sin utkikkspost.
[rediger] Eksterne lenker
- www.kystverket.no - Kystverket
- www.norsklos.org - Norsk Losforbund
