Undervannsakustikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Undervannsakustikk er en av flere hoveddisipliner innen akustikk. Andre deler er romakustikk, bygningsakustikk, elektroakustikk og støybekjempelse.
Undervannsakustikk beskjeftiger seg som navnet sier med akustiske svingninger og bølger under vann. Metodene er stort sett begrenset til stråling, forplantning og refleksjon av akustiske bølger, som i vann er longitudinelle. Elektronikk brukes i stor utstrekning for å mate kilder og forsterke de mottatte signalene, som under vann stammer fra hydrofoner, som undervannsmikrofoner blir kalt.
Befatning med undervannsakustikk har både sivil og militær karakter, hvor sistnevnte særlig gjelder undervannsbåter.
Sivil innsats har tradisjonelt hovedsakelig vært deteksjon av fisk i stimer. I tillegg er kartografi av havbunnen blitt mere aktuelt på grunn av oljeutvinning til sjøs. Viktig er også kommunikasjon under vann med akustiske bølger siden elektromagnetiske bølger dempes svært sterkt.
Det viktigste frekvensområdet er 5 kHz til 100 kHz, men i seismikk er frekvenser under 100 Hz i bruk, og unntaksvis frekvenser oppe i MHz-området.
Bølgelengden 
hvor v er hastigheten og f frekvensen. Hastigheten er noenlunde konstant nær 1500 Hz.
Refleksjoner av bølgefronter skjer ikke bare i overflaten og ved bunnen og gjenstander, men også i sjikt med forskjellige temperaturer og saltinnhold. Dette kompliserer behandlingen av retursignalene. Gjenstander mindre enn halve bølgelengden kan knapt detekteres.
Kategorier: Lyd | Fysikk
