United Artists

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

United Artists (også kjent som United Artists Corporation, United Artists Pictures, og United Artists Films) er et filmselskap og et datterselskap av MGM, som selv er underlagt Sony Pictures/Comcast, et fellesselskap. United Artists er for øyeblikket markedsført som et filmselskap for «kunstfilm».

United Artists deler også rettighetene (sammen med Danjaq L.L.C.) for den internasjonale filmsuksessen James Bond.

[rediger] De første årene

United Artist var et felles foretagende som ble dannet den 5. februar 1919 av fire av ledende skuespillerne i Hollywoods første tid: Charles Chaplin, Douglas Fairbanks, Mary Pickford, og D. W. Griffith. Ideen bak foretagende oppsto hos Fairbanks, Chaplin, Pickford, og cowboystjernen William S. Hart et år tidligere da de reiste rundt i USA og solgte «Frihetsaksjer» til støtte for krigføringen under Den første verdenskrig. Allerede tøffe veteraner fra Hollywood bvegynte de fire filmstjernene å snakke om å grunnlegge deres eget filmselskap for både å sikre kontroll over deres eget arbeid og verk, men også deres formuer. Da Griffith kom til kunne den reelle planleggingen begynne, men da hadde Hart bøyd av før noe var blitt formalisert. Da Richard A. Rowland, sjefen for Metro Pictures hørte om planene uttalte han med forrakt at «de innlagte har begynt å overta sinnssykehuset». De fire partnerne, med rådgivning fra den tidligere finansministeren William G. McAdoo, svigersønn av daværende president Woodrow Wilson, dannet deres eget distribusjonsselskap med Hiram Abrams som dets første direktør.

De opprinnelige vilkårene for Pickford, Fairbanks, Griffith og Chaplin var å produsere fem filmer hvert år, men etter hvert som selskapet kom i virksomhet i 1920-1921 var spillefilmer blitt mer kostbare å produsere og spillelengden hadde etablert seg på rundt 90 minutter, tilsvarende 18 ruller. Det ble snart åpenbart at ingen, uansett hvor populær, kunne produsere og spille hovedrollen i fem filmer hvert år. I 1924, hvor Hart og Griffith hadde hoppet av, sto selskapet overfor en krise. Enten måtte det bringe inn andre for å bære det kostbare distribusjonssystemet eller innrømme nederlag.

Veteranprodusenten Joseph Schenck ble ansatt som president. Han hadde produsert filmer i et tiår allerede, men han tok med seg løfter om filmer med skuespillere som hans hustru, Norma Talmadge, hans svigerinne Constance Talmadge og hans svoger, Buster Keaton. Kontrakter ble signert med et antall uavhengige produsenter, spesielt Samuel Goldwyn, Alexander Korda og Howard Hughes. Schenck dannet også et adskilt partnerskap med Pickford og Chaplin for å kjøpe og bygge kinoer under selskapets navn.

Dog, selv om selskapet ble utvidet hadde det problemer. Da lydfilmen avsluttet karrierene til Pickford og Fairbanks var Chaplin rik nok til at han kunne gjøre som han ville og arbeidet bare i perioder. Schenck gikk av i 1933 for å danne et nytt selskap med Darryl F. Zanuck kalt Twentieth Century Pictures som snart tilbød fem filmer i året under United Artists' program. Pickford produserte selv noen filmer og ved flere anledninger ble Goldwyn, Korda, Walt Disney, Walter Wanger og David O. Selznick gjort til produsentpartnere, hvilket betød at de var med å dele overskuddet, men selskapets eierskap lå fortsatt hos de opprinnelige eierne. Etter hvert som årene gikk og dynamikken i filmbransjen endret seg forsvant disse produksjonspartnerne: Goldwyn og Disney til RKO, Wanger til Universal, og Selznick til alderspensjon. I løpet av slutten av 1940-tallet hadde United Artists i realiteten opphørt å eksistere som både produsent som distributør av filmer.

[rediger] 1950- og 1960-tallet

I 1951 oppsøkte to advokater som var blitt filmprodusenter, Arthur Krim og Robert Benjamin, Pickford og Chaplin med en vill ide: kunne de få overta United Artists i fem år? Om de etter fem år kunne vise til profitt skulle de ha en forrett til å kjøpe selskapet. Ettersom United Artists var kun delvis eksisterende kunne ikke Pickford se at hun hadde noe å tape og sa seg enig, men Chaplin var ikke begeistret førstningen, men han ombestemte seg da de amerikanske høyrekreftene i USA endret livsvilkårene hans dramatisk i 1952.