Valget i Tyskland 2005
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det føderale valget i Tyskland i 2005 ble avholdt 18. september for å velge medlemmer til Forbundsdagen, underhuset i nasjonalforsamlingen.
Bakgrunn
Det ordinære valget skulle i utgangspunktet først holdes i 2006. Men etter valgnederlaget i delstaten Nordrhein-Westfalen 22. mai 2005, ønsket Tysklands kansler Gerhard Schröder å fremskynde valget med ett år. Schröders parti, SPD, mistet regjeringsmakten i delstaten for første gang på 39 år. De konservative hadde da vunnet en rekke delstatsvalg og hadde en klar majoritet i Forbundsrådet, som er satt sammen av representanter fra Tysklands delstater.
Den direkte årsaken til at Schröder ønsket nyvalg var at han mente at han ikke hadde tilstrekkelig oppslutning i egne rekker for å få fullført reformpolitikken. President Horst Köhler skrev ut nyvalg. Den tyske forfatningsdomstolen avsa i en kjennelse senere på sommeren at oppløsningen av Forbundsdagen og utskrivningen av nyvalg skjedde i henhold til grunnloven.
Schröder har etter at han kom til makten i 1998 ført en reformpolitikk som har vist seg upopulær blant velgerne. Reformene har vært omstridte også innenfor SPD. Sommeren 2005 gikk SPDs tidligere formann og tidligere finansminister i Schröders første regjering, Oskar Lafontaine, ut av SPD. Ved valget var han en av de to toppkandidatene til det nye venstrepartiet, Die Linke.PDS.
To kanslerkandidater
Schröder mente nyvalg var nødvendig for å få bekreftet tilliten til hans politikk og er SPDs og koalisjonspartneren De grønnes kanslerkandidat. Hans motstander er Angela Merkel, som er de konservative partiene CDU og CSUs kanslerkandidat. Merkel ønsker eventuelt å regjere sammen med det liberale partiet FDP.
Resultater
SPD og De Grønne har mistet sitt parlamentariske flertall, mens CDU/CSU kneptent ble største gruppe i Forbundsdagen. Venstrepartiet ble valgets vinner sammen med FDP. Likevel har ingen klare konstellasjoner rent flertall i Forbundsdagen, noe som er nødvendig for å danne regjering, og utfallet synes å være uklart. Både SPDs Schröder og CDUs Merkel sa valgkvelden at de begge ønsket å bli regjeringssjef.
Det peker seg ut tre mulige koalisjoner. De to første forutsetter at et av de to mindre støttepartiene, FDP eller De Grønne, skifter side. En rød-gul-grønn «trafikklyskoalisjon» mellom SPD, FDP og De Grønne avvises av FDP, som gikk til valg på å fjerne Schröder-regjeringen, og fremstår som lite sannsynlig. En såkalt «Jamaica-koalisjon» bestående av CDU/CSU, FDP og De Grønne nevnes derimot av stadig flere som en sannsynlig løsning. Dette vil trolig være De Grønnes eneste mulighet til å beholde regjeringsmakt i alle fall, og partiet avviser ikke muligheten, selv om den er svært upopulær hos partiets basis. Dersom dette ikke lykkes, vil eneste løsning være en storkoalisjon av partiene SPD og CDU/CSU, men dette blir inntil videre avvist av begge partilederne og holdt frem som den dårligste av alle løsninger. Ingen partier vil samarbeide med Die Linkspartei, et parti som observeres av Bundesamt für Verfassungsschutz og klassifiseres som delvis venstreekstremt. Die Linkspartei har også gjort det klart at de ikke vil bidra til å la SPD-regjeringen fortsette.
Dersom ingen regjering får noe parlamentarisk flertall, kan president Horst Köhler (CDU) utnevne Merkel til kansler hvis hun får flest stemmer ved tredje avstemning i Forbundsdagen. En annen mulighet er å skrive ut nyvalg. Dette kan også bli en realitet senere selv om det lykkes å danne en regjering nå.
Tabellen viser det andre foreløpige offisielle resultatet kunngjort den 2. oktober. Grunnen til denne forsinkelsen var at velgerne i valgkretsen Dresden I ikke hadde fått avgitt sine stemmer på den opprinnelige valgdagen. I denne valgkretsen måtte valget utsettes med to uker fordi kandidaten Kerstin Lorenz ble erklært død 7. september.
| Parti | Partilistestemmer | Prosent (endring) | Seter (endring) | Prosent av seter | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SPD | 16 194 757 | 34,2 % | −4,3 % | 222 | −29 | 36,2 % | |
| CDU | 13 136 992 | 27,8 % | −1,7 % | 180 | −10 | 29,3 % | |
| FDP | 4 648 133 | 9,8 % | +2,5 % | 61 | +14 | 9,9 % | |
| Die Linke | 4 118 248 | 8,7 % | +4,7 % | 54 | +52 | 8,8 % | |
| De grønne | 3 838 349 | 8,1 % | −0,4 % | 51 | −4 | 8,3 % | |
| CSU | 3 494 309 | 7,4 % | −1,6 % | 46 | −12 | 7,5 % | |
| NPD | 748 593 | 1,6 % | +1,1 % | 0 | ±0 | 0,0 % | |
| Andre | 1 109 075 | 2,4 % | −0,1 % | 0 | ±0 | 0,0 % | |
| Totalt | 47 288 456 | 100,0 % | 614 | +11 | 100,0 % | ||
Endringen for Die Linkspartei tar utgangspunkt i PDS' resultat fra forrige valg.
