Vannkontinuerlig fase
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En blanding av olje, gass og vann som den som pumpes opp fra Nordsjøen kan være i enten oljekontinuerlig eller vannkontinuerlig fase. I oljekontinuerlig fase omgir vann dråper av olje i blandingen, mens olje omgir vanndråper hvis den er i vannkontinuerlig fase.
[rediger] Praktisk bruk
Kjøpere av olje vil ikke betale for vannet som er i blandingen, og det er derfor utviklet metoder for å finne ut hvor stor del av blandingen som består av vann, og hvor mye som er olje. En vanlig metode er å måle den elektriske konduktiviteten. På dypt vann har vannet nemlig gjerne høyt saltinnhold, og høy elektrisk konduktivitet, i motsetning til olje og gass, som leder strøm dårlig. I oljekontinuerlig fase fungerer metoden ypperlig da vanndråpene øker konduktiviteten betraktelig i forhold til en oljeblanding uten vann, ved at vanndråpene ”drar” til seg noen elektroner med sin sterke ledeevne, og ”skyver” dem raskt fremover. Man nullstiller med andre ord den elektriske konduktiviteten til oljen, finner den samlede konduktiviteten til vannet, og kan beregne hvor stor del av blandingen som består av vann. Når blandingen derimot er i den vannkontinuerlige fasen skaper oljedråpene liten forskjell. På samme måte som resistanser i en strømkrets vil virke dårlig hvis du plasserer dem som små øyer blant en god kontinuerlig leder, vil strømmen primært gå gjennom vannet, og ikke bry seg om oljedråpene som knapt ”drar” til seg noen av elektronene, og dermed ikke senker konduktiviteten til blandingen. Konduktivitetsmålere kan derfor ikke benyttes i blandinger i vannkontinuerlig fase.
