Vekkelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vekkelse er i religiøs språkbruk en betegnelse på forskjellige former for praksis som har med omvendelse å gjøre.

Ordet kan brukes om en hvilken som helst omvendelse. I norsk sammenheng er det naturlig å skille mellom haugiansk, roseniansk og pinse-karismatisk omvendelse. Førstnevnte omvendelse er del av en lengre prosess med blant annet anger og bot i tillegg. Omvendelsen er høydepunktet i denne prosessen. En roseniansk omvendelse kjennetegnes derimot av en forkynnelse som vektlegger "kom som du er" og bli omvendt "her og nå". En pinse-karismatisk omvendelse kjennetegnes ved at man opplever fenomener som åndsdåp og tungetale. Sistnevnte er gjerne frikirkelig, førstnevnte også innenfor Den norske kirke, mens den rosenianske nok først og fremst finnes i den lavkirkelige bedehuskulturen. Felles for alle er at man kan tale om særskilte vekkelsesmøter, der man tar et bevisst valg om å tro på Jesus Kristus.

Flere kristne samfunn omtaler seg selv som vekkelsesbevegelser.