When the Levee Breaks
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
When the Levee Breaks er opprinnelig en bluessang fra 1929 ved ekteparet Kansas Joe McCoy og Memphis Minnie. Sangen er basert på den store Mississippi-floden i 1927.
Sangen er imidlertid best kjent i form av Led Zeppelins coverversjon på albumet Led Zeppelin IV, lagd som et resultat av at vokalisten Robert Plant hadde platen i sin personlige samling. Stairway to Heaven er utvilsomt platens mest kjente spor, men When the Levee Breaks huskes av mange som en passende avslutning på albumet og dessuten ett av Led Zeppelins beste forsøk på en bluessang.
Videre er Led Zeppelins versjon kjent for en særdeles tung og resonant trommeintro av John Bonham som er blant de mest brukte musikkbitene i populærmusikkens historie (eksempelvis av Beastie Boys på deres debutalbum). Den akustike kvaliteten ble oppnådd ved å plassere trommesettet i en trappegang og én enkelt mikrofon flere etasjer over settet.
Robert Plant spiller også munnspill, og Jimmy Page benyttet seg av en unik teknikk med baklengsekko for å gi instrumentet en distinktiv lyd. En «slide»- eller «bottleneck»-gitar bidrar også til et bestemt særpreg.
Som en kraftig studioprodusert sang var den vanskelig å reprodusere live, noe som medførte at bandet kun forsøkte dette noen få ganger i løpet av deres USA-turné i 1975.
