Xu Zhanzeng
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Basil Xu Zhanzeng (født 1627, død ca. 1696) var en ledende støttespiller under Den katolske kirkes misjoner i Kina under det tidlige Qing-dynastiets år. Han var sønn av Candida Xu, en ledende katolsk kvinne som spilte en stor rolle for kirken i områdene rundt, og barnebarns barn av den ledende katolske stormandarinen Paul Xu Guangqi.
Xu Zhanzeng oppnådde graden jinshi ved sin embedsmannseksamen i 1647 og bekledte en rekke offentlige stillinger, hvorav rundt nesten ti år ved Hanlin-akademiet (1648-1658) og ni år i forskjellige provinser (Jiangxi, Sichuan, Henan og Yunnan). Da han dro til Yunnan i 1661 tok han med seg en jesuitt, pater Claude Motel (1618-1651), som tok bolig i hans residens i Chongqing. Model døpte rundt 170 personer i løpet av et knapt år. I 1665 mistet han stillingen under kristenforfølgelsene utløst av kalenderstriden i Beijing, men regjeringen restituerte ham i 1669. Han fik dog ordre om ikke å distribuere noen eksemplarer av Li Zubais Tianxue chuan'gai (Sammendrag av Den himmelske læres utbredelse), bronsestauer eller religiøse gjenstander.
Xu var interessert i bøker om moral, og skrev forordet til pater Francesco Brancatis (1607-1671) Tianzhu shengjiao shijie quanlun shengji (1650), en bok som presenterer ved hjelp av eksempler hvordan overholdelse de ti bud får sin lønn. Han kommenterte og fikk trykket en ny utgave av det daoistiske Taishang ganying pian tushuo (1665) og var forfatter av Yuyingtang quanshan yen' (Beskrivelse av rådgivning om velgjørenhet for hittebarnshjem) som beskriver et hittebarnshjem i Songjiang.
[rediger] Litteratur
- Nicolas Standaert (red): Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800, Brill, Leiden 2001, ISBN 90-04-114319
