Yngvar Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Yngvar Hauge (født i Oslo 6. april 1899, død i Oslo 1977) var en norsk forfatter, kjent for en rekke biografier og dokumentarbøker fra norsk og europeisk historie, og fordi han var praktisk talt blind.

Hauge var elev ved Kristiania blindeinstitut 1908-1915, og deretter ved Dalen blindeskole i Trondheim 1915-1918. Hensikten med utdannelsen ved Dalen var at blinde og sterkt svaksynte skulle lære et håndverksfag, men det ble tidlig klart at Hauge ikke hadde praktiske anlegg. Han tok artium i 1922, og studerte deretter historie og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.

Han debuterte i 1925 med romanen Ulv av Lauvnes, en livssaga fra kong Sverres tid. Samtidig med forfatterskapet arbeidet han også som journalist i Morgenbladet. Karakteristisk for forfatterskapet ble etterhvert en lang rekke romaner med biografiske og dokumentariske trekk, hvor trilogien om Karl Johan 1940-42 må regnes som et hovedverk. Hauge har ellers skrevet romaner og kulturhistorisk om Ove Bjelke og Austråttborgen, om Carsten Anker, Haakon VII, Iver Huitfeldt, Ulefos Jernværk, Morgenbladets historie, Bogstad gård, Blindeskolen og Slottet. Andre av hans romaner henter miljø fra antikkens Athen og Roma, fra spansk middelalder og fra dansketiden.

Hans synsevne lå under grensen for medisinsk blindhet, og han skrev sine manuskript med braille, punktskrift. Hans kone Lolla, som også selv var blind, renskrev hans manuskripter.

Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1963, og mottok Mads Wiel Nygaards legat i 1964.

[rediger] Litteratur

• Sambok 53 bøker av Yngvar Hauge

• Aftenposten 3.4.1959
• Aftenposten 6.4.1974
• Aftenposten 6.12.1975