Zhuang (språk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Offisiell status
Zhuang
Brukt i	Kina
Antall brukere	14 000 000^[1]^[2]
Lingvistisk klassifikasjon	Tai-kadai-språk Kam-tai-språk Be-tai-språk Tai-sek-språk Tai-språk Nordlig Zhuang
Offisielt i	Guangxi og Lianshan (Kina)
Språkkoder
ISO 639-1	`za`
ISO 639-2	`zha`
ISO 639-3	`zha` – zhuang `ccx` – nordzhuang `ccy` – sørzhuang
Wikipedia på zhuang

Zhuang er et tai-kadai-språk som tales i regionene Guangxi og Lianshan i Folkerepublikken Kina av til sammen rundt 14 000 000 mennesker. Zhuang, som er et tai-språk, og dermed i slekt med språk som thai og laotisk, er offisielt språk i begge disse regionene. Standardisert zhuang er basert på dialekten som brukes i Wumeng fylke. Zhuang danner et dialektkontinuum med buyei.

[rediger] Tonespråk

Zhuang er et tonespråk med seks toner i åpne stavelser.

Nummer	Kontur	Beskrivelse
1	24	Stigende
2	31	Lavt synkende
3	55	Høyt nivå
4	42	Synkende
5	35	Høyt stigende
6	33	Midtnivå

Språket har to toner (høy og lav) i lukkede stavelser.

[rediger] Skriftsystemer

I over tusen år ble zhuang skrevet med logogrammer kalt sawndip, som ble lånt fra kinesisk skrift. I 1957 ble en versjon av det latinske alfabetet med noen spesialbokstaver tatt i bruk for det nye, standardiserte zhuang. En rettskrivingsreform i 1986 erstattet spesialbokstavene med vanlige bokstaver for å gjøre det lettere å trykke tekster på zhuang, og å bruke språket på datamaskiner.^[3]

Tabellene under sammenligner stavinga før og etter reformen i 1986.

Consonants
1957	1986	1957	1986	1957	1986	1957	1986	1957	1986
B b	B b	Ƃ ƃ	Mb mb	M m	M m	F f	F f	V	V
D d	D d	Ƌ ƌ	Nd nd	N n	N n	S s	S s	L l	L l
G g	G g	Gv gv	Gv gv	Ŋ ŋ	Ng ng	H h	H h	R r	R r
C c	C c	Y y	Y y	Nv ny	Ny ny	Ŋv ŋv	Ngv ngv
By by	By by	Gy gy	Gy gy	My my	My my

Vowels
1957	1986	1957	1986	1957	1986
A a	A a	E e	E e	Ə ə	AE ae
I i	I i	O o	O o	Ɯ ɯ	W w

Tones
Tone	1957	1986
1	Not indicated
2	Ƨ ƨ	Z z
3	З з	J j
4	Ч ч	X x
5	Ƽ ƽ	Q q
6	Ƅ ƅ	H h

[rediger] Se også

Zhuang (folk)
Språk i Kina

[rediger] Referanser

^ Ethnologues tall for nordzhuang fra 1992
^ Ethnologues tall for sørzhuang fra 1990
^ Minglang Zhou: Multilingualism in China: the politics of writing reforms for minority languages 1949-2002 s. 251–258. Berlin, Mouton de Gruyter. (2003) ISBN 3-11-017896-6

[rediger] Litteratur

Wéi Qìngwěn 韦庆稳, Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ jiǎnzhì 壮语简志 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1980).
Tán Xiǎoháng 覃晓航: Xiàndài Zhuàngyǔ 现代壮语 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族出版社 1995).
Tán Guóshēng 覃国生: Zhuàngyǔ fāngyán gàilùn 壮语方言概论 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1996).
Liáng Tíngwàng 梁庭望 (ed.): Gǔ Zhuàngzì wénxiàn xuǎnzhù 古壮字文献选注 (Tiānjīn gǔjí chūbǎnshè 天津古籍出版社 1992).
Zhāng Yuánshēng 张元生: Zhuàngzú rénmín de wénhuà yíchǎn – fāngkuài Zhuàngzì 壮族人民的文化遗产——方块壮字. In: Zhōngguó mínzú gǔ wénzì yánjiū 中国民族古文字研究 (Beijing, Zhōngguó shèhuì kēxué chūbǎnshè 中国社会科学出版社 1984).
Lín Fāng 林方: Tán lìyòng gǔ Zhuàngzì yánjiū Guǎngxī Yuèyǔ fāngyán 谈利用古壮字研究广西粤语方言. In: Mínzú yǔwén 民族语文 2004.3:16–26.
Gǔ Zhuàngzì zìdiǎn 古壮字字典 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族出版社 1989). Ordbok med gamle zhuang-tegn; inneholder 4 900 tegn og mer enn 10 000 varianter.
Zhuàng-Hàn cíhuì 壮汉词汇 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè广西民族出版社 1984).