Zittauer Gebirge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zittauer Gebirge (tsjekkisk: Žitavské hory) er et bergparti (Mittelgebirge) lengst sørøst i delstaten Sachsen i Tyskland, nær punktet der Tyskland, Polen og Tsjekkia møtes. Zittauer Gebirge har fått sitt navn etter den saksiske byen Zittau, som ligger ved foten av høgdedraget. Geologisk og geografisk er Zittauer Gebirge en del av bergkjeden Lucické hory (Lausitzer Gebirge).
Berggrunnen består for det meste av sandstein gjennomsatt av vulkanske bergarter (fonolitt), som danner de høgeste toppene. De største høydene er Lausche på 793 m og Hochwald på 749 m. På vulkansk undergrunn vokser artsrike lauvskoger, mens sandsteinsområdene domineres av gran og furu.
Som alle skogområder i Sudetene, er skogen i Zittauer Gebirge skadd av utslipp fra nærliggende varmekraftverk (Boxberg, Hagenwerder, Hirschfelde og Turów) og nedfall fra industriområder inne i Tsjekkia.
[rediger] Turisme
De mest kjente turiststedene i Zittauer Gebirge er Waltersdorf, Jonsdorf, Oybin og Lückendorf. Tradisjonelt har Zittauer Gebirge vært et yndet område for vintersport, med anlegg for langrenn, alpint (Lausche), aking (Hochwald) og skøyter (Jonsdorf). Mange snøfattige vintre på 1990-tallet har imidlertid ødelagt mye av områdets rykte. Oppførelsen av ishallen i Jonsdorf på begynnelsen av 1990-tallet var et forsøk på å skaffe alternative vintersportstilbud.
Nest etter Saksiske Sveits er Zittauer Gebirge det viktigste klatreområdet i Sachsen; de mest kjente toppene er Kelchstein, Jonsdorfer Mönch, Ernst-Schulze-Stein, Waldtorwächter og Zwillinge
Smalsporbanen fra Zittau til Oybin og Jonsdorf er en av de største turistattraksjonene i området. Banen ble bygd for turistformål i 1890, og blir stadig trafikkert med damplokomotiver.
