Journalistikk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendingar i samtida. Ein journalist si oppgåve er å samle saman informasjon og nå folk gjennom forskjellige media. Det kan vere å gjere informasjon, politikk eller kultur offentleg, å halde ein kritisk debatt om samfunnet og samtida, legge eit press på makthavarane i samfunnet og utøve kritikk mot andre medier og journalistar. Media blir difor ofte kalla den fjerde statsmakt.
[endre] Kriterium for nyhende
Kvar dag strøymer det inn med tips til redaksjonen i ei avis, radio- eller TV-stasjon. Då er journalisten sin jobb å vurdere kva som er viktig. I ei kommersiell medieverd vil dette også vere ei vurdering av kva som sel best. Difor vel redaksjonen ut kva nyhende som skal veljast ut frå nokre krav:
- Geografisk nær. I ei norsk avis vil ein prioritere ei hending i Noreg heller enn i Sverige, og Sverige framfor Kenya. Ei lokalavis vil velje lokale hendingar framfor nasjonale.
- Kjensler. Om avstandane er så store at det normalt vil være uaktuelt for eit medium å rapportere om saka, kan denne prioriteringa endre seg om nokon i mediet sitt dekningsområde er involvert.
- Nærleik i tid. Tid er et viktig kriterium i nyhendeformidlinga. Det vil alltid være meir aktuelt å rapportere om noko som har skjedd nyleg enn noko som skjedde for ei stund sida.
[endre] Typar journalistikk
- Petit
- Kronikk
- Kritikk
- Leiarspalte
- Reportasje
- Gonzo-journalistikk
- Feature-journalistikk
[endre] Kjelder
- Sigurd Allern, 1996, Kildenes makt - Ytringsfrihetens politiske økonomi, Oslo, Pax
 |
Denne medieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over mediespirer. |
