Kryolitt
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kryolitt (Na3AlF6, natriumaluminiumfluorid) er eit mineral med med få naturlege førekomster. Den mest kjende utvinningsstaden er ein stor førekomst i Ivigtût på vestkysten av Grønland. Gruva gjekk tom i 1987.
| Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå bokmål enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
Historisk har stoffet vært brukt som en kilde for aluminium, og senere i elektrolyttisk produksjon av aluminium fra aluminiumrike malmsorter som bauxitt, som er en blanding av mineraler rike på aluminiumoksid (f.eks. gibbsitt, diaspor og boehmitt). Problemet med å skille aluminium fra oksygen i oksidmalmen ble løst ved å bruke kryolitt som fluksmiddel for å skille ut metallet. Da naturlig kryolitt er for sjeldent til denne bruken, brukes kunstig Natriumaluminiumfluorid framstilt fra fluoritt i denne prosessen.
Kryolitt opptrer som glassaktige, hvite, rødaktige eller gråsvarte monokline prismatiske krystaller med en hardhet på 2,5-3,0, og en spesifikk tetthet på 2,95-3,0. Det er gjennomskinnelig eller transparent med en brytningsindeks på a=1,3385-1,339, b=1,3389-1,339, g=1,3396-1,34. Disse verdiene er så like verdiene for vann at mineralet blir nesten usynlig under vann.
I tillegg til Grønland, er mineralet også påvist i Pikes Peak i Colorado, USA, Mont Saint-Hilaire, Quebec, Canada, og i Miask, Russland. Det er også kjent fra Brasil, Tsjekkia, Namibia, Norge, Ukraina, og flere amerikanske delstater.
Kryolitt ble først beskrevet i 1799 i forbindelse med påvisning i Ivigtut og Arksukfiord på Vest-Grønland. Navnet kommer av gresk kryos = frost og lithos = stein.
