«Blücher» (tung krysser)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karriere | |
---|---|
Type | Krysser |
Klasse | Hipper |
Verft | Deutsche Werke Kiel |
Kjølstrekking | 15. august 1935 |
Sjøsatt | 8. juni 1937 |
Operativ | 20. september 1939 |
Skjebne | Senket i Drøbaksundet 9. april 1940 |
Søsterskip | «Prinz Eugen», «Admiral Hipper» «Seydlitz», «Lützow» |
Tekniske data | |
Deplasement | 14 050 tonn standard, 18 200 fullastet |
Lengde | 205,9 m |
Bredde | 21,30 m |
Dybde | 7,70 m |
Bestykning | 8 x 20,3 cm, 60 C34 (4x2) 12 x 10,5 cm, 65 C33 (6x2) 12 x 3,7 cm, 83 C34 (6x2) 8 x 2,0 cm C30 12 x 53,3 cm torpedorør |
Pansring | maks 150 mm |
Fly | 3 Arado Ar 196A-3, katapult |
Framdrift | 3 dampturbiner ga 132 000 hk fordelt på 3 propeller og maks hastighet 32,5 knop |
Rekkevidde | 8000 nautiske mil ved 20 knop |
Mannskap | 1600 |
«Blücher» var et tysk krigsskip oppkalt etter den prøyssiske generalfeltmarskalk og fyrste Gebhard Leberecht von Blücher (1742-1819). Det ble sjøsatt 8. juni 1937, og hadde 8 kanoner, 12 antiluftskyts og 12 torpedorør.
Skipet gjennomgikk utprøving og mannskapet opplæring under tokt i Østersjøen. Det ble beredstilt for ordinær innsats den 30. mars 1940. Dens første - og siste - innsats skulle komme rett etter, under Weserübung-Nord, det tyske overfallet på Norge. Det skulle være det førende skip i invasjonsgruppe 5 (under kontreadmiral Oskar Kummetz), og skulle sammen med krysserne «Lützow» og «Emden» og noen mindre skip bringe invasjonsstyrker inn til Oslo.
Skipet ble senket på vei inn i Oslofjorden morgenen 9. april 1940 ved Oscarsborg festning, først truffet av 280mm-kanonene «Moses» og «Aron», deretter senket av torpedobatteriet på Nordre Kaholmen. Ordren blir gitt av oberst Birger Eriksen. Av mannskapet på 1 308 mann, omkom omlag 1 000 i det kalde vannet. Senkingen av «Blücher» satte en midlertidig stopper for det tyske inntrengningsforsøket, siden resten av eskadren trodde sundet var minelagt (grunnet torpedotreffene). Senkingen ga norske myndigheter tid til å flykte.
Vraket lekker olje og utgjør en miljøtrussel for Drøbaksundet. Skroget inneholdt frem til 1994 anslagsvis 1500 m3 brunkulltjære i tanker langs bunn og sider på skroget. Brunkulltjære var et vanlig drivstoff for tyske krigsskip i perioden frem til og med annen verdenskrig. Ved en opprenskningsaksjon i 1994 ble mesteparten av brunkulltjæren pumpet ut.