Øy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En øy er et landområde som ikke har naturlig forbindelse med fastlandet, det vil si med et av verdens kontinenter. Bebodde øyer har ofte flere tunneler, sjø- og lufthavner enn andre landområder. Kunstige tilknytninger som bruer eller moloer kan gjøre ferdelsen lettere. De minste øyene kalles holmer og skjær. Det skilles mellom innlandsøyer og øyer som ligger i åpent hav.
Verdens største øy er Grønland (Australia regnes som et kontinent). Mange land består av øyer, f.eks. Island og Storbritannia. Norge er et av de land i verden som har flest øyer innenfor sine grenser. Det finnes kystnasjoner som ikke har en eneste øy utenfor sin kyst, som f.eks. Litauen.