Al Stewart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Al Stewart (født 5. september 1945) er en britisk sanger, sangskriver og musiker. Han er best kjent for sin sang Year of the Cat i 1976 og albumet av samme navn, foruten det påfølgende albumet Time Passages i 1978. Begge ble produsert av Alan Parsons. Mange av Stewarts sanger er inspirert av historie og begrepet tid, og har faktisk blitt kreditert for å ha markert sin egen genre, «historisk folk-rock». Stewart ble født i Glasgow i Skottland, men vokste opp i kystbyen Bournemouth, Dorset, i England.

[rediger] Al Stewart i dag

Da Stewarts musikalske karriere tok av på midten av 1970-tallet bosatte han seg USA og bor fortsatt i California. Mens hans studioalbum det siste tiåret har blitt få og utgitt med stort mellomrom turnerer han fortsatt i stor utstrekning i USA og i Europa. Innspillinger fra konsertene blir ofte gjort tilgjengelig gjennom hans fanklubber.

[rediger] Al Stewarts musikalske karriere

Stewarts første plate var en singel, The Elf/Turn Into Earth, som ble utgitt i 1966 på Decca Records. Han signerte deretter for CBS hvor han utga seks album. De første fire tiltrakk seg mindre oppmerksomhet i Storbritannia til tross for at de inneholdt kanskje hans skarpeste sanger.

Sangene på hans første album, Bedsitter Images i 1967, var delvis kvalt av dramatisk strykere, og Stewart debuterte albumet med å spille sammen med et fullt orkester i Royal Festival Hall i London. Hans neste album Love Chronicles i 1969 var en klar forbedring til et mer lavmælt akustisk og tidsriktig elektrisk lydbilde. Tittelsangen på 18 minutter var en pinekvalt selvbiografisk fortelling om seksuelle møter som var den første offentlige innspilling som inneholdt det forbudt ordet «fucking» i teksten. En annen sang som pekte seg ut var den dramatiske minioperaen Life and Life Only. Albumet ble valgt som «årets folkemusikkalbum» av den britiske musikkavisen Melody Maker, til tross for at det var mer pop-rock enn folkemusikk.

Hans tredje album Orange i 1972 var et overgangsalbum som kombinerte Stewarts skriftestol-sanger med tidlige eksempler på hans sanger med historiske emner som kom til utvikle videre senere. En av de mest interessante sangene på albumet var The News From Spain, blant på grunn av Rick Wakemans eminente pianosolo som hevet sangen til høyder den ellers ikke ville ha nådd.

Den femte utgivelsen, Past, Present and Future, var et betydelig hopp framover. Blant sangene var blant annet Nostradamus, en nesten ti minutter lang sang hvor Stewart knyttet seg til gjenoppdagelsen av den påståtte profetens skrifter ved å legge musikk på mulige spådommer om 1900-tallet. Om sangen var for lang til å bli spilt på kommersiell radio ble sangen en suksess på studentradioer i USA og Storbritannia som tillot sanger uansett lengde.

Stewart fulgte opp albumet med Modern Times som hadde sanger med mindre sterk tilknytning til historiske emner og var mer noveller satt til musikk.

Stwearts kontrakt med CBS gikk ut på dette tidspunktet og signerte deretter for RCA Records som krevde at han gjorde seg mer kommersiell akseptabel og mindre opptatt med lange sanger om historiske emner. Hans første to album for RCA, Year of the Cat og Time Passages var preget av det som ble kalt for «voksenorientert rock». Om han nådde et større publikum var det en del av hans tidligere tilhengere som mente at musikken ble glattere og hadde mindre uforutsigbar skarphet.

Stewart selv har påstått at han aldri har egentlig brydd seg særlig om Time Passages. I et intervju med bladet Acoustic Storm har han sagt følgende: ^[1]

La meg fortelle noe morsomt. I har egentlig aldri virkelig brydd meg om den sangen. Jeg vet at den var stor hit og alt det der. Det var bare en av de tingene hvor plateselskapet ber meg om skrive noe som hørtes ut som «Year of the Cat» og vi endte opp med det der. Men jeg forsto aldri hvor forferdelig dårlige sanger det var før jeg en dag sto i en heis og hørte på noe jeg trodde var musak. Etter omtrent 30 sekunder begynte jeg å gjenkjenne noe av det og sa til meg selv, «det høres forferdelig ut». Deretter, skrekk og gru, jeg hørte min egen stemme og oppdaget det var min musikk. Jeg tenkte, «min gud, hva jeg gjort, dette er forferdelig!» Forhåpentligvis har det jeg har gjort i de siste 25 årene vært forsonende, men «Time Passages» har egentlig aldri gledet meg.

Den overveldende suksess av sangene på Year Of The Cat og Time Passages som begge får fortsatt betydelig tid på kommersiell radio har nok overskygget dybden og rekkevidden av Al Stewarts sanger. Stewart har klart å ta den gamle folkesangtradisjonen i Storbritannia ved å synge om virkelige hendelser og lage samtidssanger i den stilen.

Al Stewarts arbeid inkluderer sanger som:

Fields of France, fra albumet Last Days of the Century, om flypiloter under den første verdenskrig.
Old Admirals, fra albumet Past, Present, and Future, inspirert av admiral Sir John Fisher fra den kongelige britiske marine under den første verdenskrig
Roads To Moscow, fra albumet Past, Present, and Future, om den tyske invasjonen av Sovjetunionen under den andre verdenskrig.
In Red Square, fra albumet Seemed Like a Good Idea at the Time, om Sovjetunionen
Sirens of Titan, fra albumet Modern Times, en musikalsk hyllest til Kurt Vonneguts roman med samme tittel
Lord Grenville, fra albumet Year of the Cat, om Sir Richard Grenville.
The Palace of Versailles, fra albumet Time Passages, om den franske revolusjonen.

Hele albumet Between The Wars dekker betydelige historiske og kulturelle hendelser fra 1918 til 1939, slikt som Versailles-traktaten, forbudet av alkohol i USA, den spanske borgerkrigen, og den store depresjonen.

Ved noen anledning har Al Stewart satt musikk til lyrikk, noe som var tilfellet med My Enemies Have Sweet Voices av lyrikeren Pete Morgan på albumet Zero She Flies i 1970. I løpet av hans konsertturne i Storbritannia inviterte Al Stewart lyrikeren til å lese sin lyrikk på scenen mens han selv spilte sangen på City Varieties Theatre i Leeds den 7. november 1999.