Alfredo Zayas
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfredo Zayas y Alfonso (født 1861, død 1934) var en cubansk jurist, poet og politiker. Han fungerte som aktor, dommer og borgermester av Havanna By. I 1905 ble han valgt til senator, i 1906 til leder av senatet, til visepresident på Cuba i perioden 1908 - 1913 og til president på Cuba i perioden 20. mai 1921 til 20. mai 1925.
Han kom fra en aristokratisk, spanskættet familie i Havanna. Faren var jurist. Zayas ene bror - Dr. Juan Bruno de Zayas - falt i 1896 i den cubanske uavhengighetskrigen og en annen av hans brødre - Dr. Francisco de Zaya - var Cubas ambassadør til Frankrike og Belgia i en periode etter frigjøringen i 1898.
In 1895 ble Zayas arrestert og landsforvist til Spania for sin motstand mot den spanske kolonimakten på Cuba. Mens han satt i fengsel i Madrid skrev han en rekke dikt [1].
Etter at han vendte tilbake til Cuba i 1898 engasjerte han seg i arbeidet med å få avsluttet USAs okkupasjon av Cuba. Han motarbeidet det såkalte Platt-tillegget som ble en del av Cubas grunnlov i 1901 (se den cubanske uavhengighetskrigen), motsatte seg amerikansk skattlegging av Cuba og tok avstand fra at Cuba skulle leie ut Guantánamo til USA som marinebase.
Han ble leder av det Liberale Parti og ble valgt til visepresident i 1908. I 1916 lå det an til at han skulle bli Cubas president, men USA grep inn i henhold til Platt-tillegget og sørget for at general Mario Garcia Menocal fortsatt ble sittende med makten. I 1920 gikk han igjen seirende ut av valget og tiltrådte presidentembetet i 1921. Denne gangen uten at USA grep inn og forhindret det.
Zayas ble imidlertid overlatt styringen av et land som var på konkursens rand. Utenlandsgjelden (til USA) var på over $40 millioner og prisen på sukker - som var Cubas viktigste eksportartikkel - falt med 87%. Til tross for at Zayas ikke ville stille til gjenvalg etter sin presidentperiode, fikk han til mange forbedringer som ganske sikkert ville gjort at han også hadde vunnet presidentvalget i 1925. Blant annet fikk han innført stemmerett for kvinner, innført full pressefrihet, gjennomført flere utdannings- og sosiale reformer og innført Cubansk suverenitet over Isla de la Juventud som hadde vært okkupert av USA siden 1898.
Etter at han trakk seg ut av det politiske liv i 1925 viet han livet til å skrive dikt og juridiske lærebøker.
[rediger] Eksterne lenker
Forgjenger: Mario García Menocal |
Cubas 15. president |
Etterfølger: Gerardo Machado |