Alveld
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alveld er en sykdom hos sau. Andre navn er alvella, hudbrand, yla, håvesot, den galne sotten, lyngsyke og lyngsot.
Innhold |
[rediger] Forekomst
Forekommer hos lam som har beitet på romeplanten, spesielt hos hvite lam. Sjelden hos voksne dyr. Alveld melder seg etter at lammene har beitet på romeplanten 1-2 uker. I lavt lende med tidlig vår sees det første tilfellene tidlig i mai mens juli pleier å være den verste måneden. Sykdommen opptrer gjerne i perioder med solgløtt og dis etter en våt og kald periode, såkalt alveldver. Det er mindre alveld i tørre enn i våte år. Vestlandet er spesielt utsatt.
[rediger] Symptom
Urolige lam, gnir hodet mot bakken og har vondt. Det samler seg væske i underhudsvevet på hodet slik at ørene blir store og henger ned og ansiktet blir oppsvulmet. Dyrene blir lyssky og prøver å unngå sollyset. Kroppstemperatur, puls og pusterate øker. Etter en tid kan væske sive ut og størkne på huden og skorper vil falle av. Det er ikke uvanlig at lammene blir blinde. Slimhinnene kan ha en gulfarge som tyder på gulsott. Både svarte og lyse dyr kan få gulsott, såkalt indre alveld. Diaré er vanlig. Lammene blir hemmet i vekst og utvikling og kan stryke med.
[rediger] Behandling
Syke lam bør settes i et mørkt og svalt rom sammen med moren og stå der en uke eller mer. Skadene på hodet bør behandles lokalt og man kan også prøve å forbedre allmenntilstanden til dyret. Det finnes ingen spesifikk medisin mot alveld.
[rediger] Forebygging
Det beste er å holde sauene borte fra beiteområder med romeplante. Romeplanten kan eventuelt fjernes ved gjødsling der dette er praktisk mulig. Ved en runde kalking og fosforgjødsling hvert år er romeplanten borte etter 3 år.
I utsatte områder kan man velge saueraser som har vist seg mer motstandsdyktige mot alveld. Det har vist seg at alveld er vanligere hos lam med hemoglobin type BB enn med type AA. Sauerasen spælsau har type AA hos 99% av lammene, mens dalarasen har den hos 79%. Tross dette fant [1] at Spæl-lam var mer utsatt for alveld enn norsk pelssau.
Et annet alternativ er å benytte sauerasen suffolk. Denne kjennetegnes ved å ha svart ull på hodet men ellers hvit ull. Dette gir en økt beskyttelse mot sollys på utsatte steder, uten tap av salgsverdi for ullen.
[rediger] Årsak
Allerede før 1920 var det kjent at sykdommen bare oppstod hos lam som beitet på rome. Det finnes flere teorier om årsakssammenhengen. Det har blitt hevdet at saponinene i romeplanten forårsaker leverskaden. Dette gir i sin tur en fylloerytrin-opphopning. Fylloerytrin er en rest av klorofyllmolekylet som går ut i blodet, hoper seg opp i huden og starter en fotosyntese reaksjon når sauen blir utsatt for sollys. Såkalt Hepatogen fotosensibilisering. Dette gir igjen de kjente symptomene.
Ifølge [1] støtter ikke kontrollerte forsøk hypotesen om saponinet som hovedårsak, men det kan alikevel vere involvert. En alternativ teori er at lammene blir forgiftet av Sporidesmin, en type mykotoksin produsert av en sopp som infiserer romeplanten. Soppen Cladosporium macrocarpum har vært antydet som en mulig kandidat. [2]
Det er kjent at problemet med alveld øket på 1970 og '80 talet og spredde seg til nye områder. I [1] framsettes ideer om mer 'systemiske' årsaker til spredningen. En mulig årsak er den genetiske endringen i norsk sau de siste tiårene. Sauer ble tradisjonelt brukt til avl i det området det var oppvokst i. Over tid kunne dødeligheten hos lam gi et seleksjonspress som tilpasset den lokale sauerasen til giftstoffet i alveld. I siste halvdel av nittenhundretallet ble det flere ganger importert sau fra England. På slutten av 1960 tallet ble det også opprettet flere vær-ringer som bidro til å blande genetisk materiale mellom det norske innlandet og kysten. Begge deler bidro til å vanne ut eventuelle lokale tilpasninger. Det må her bemerkes at Alveld også er et kjent problem i nordlige Storbritannia og Nord-Irland, der romeplanten forekommer.
En annen mulig faktor er at antallet storfe som beitet på utmark med romeplanter sank, samtidig som antallet sauer økte. Dette kan ha gitt prosentvis større andel av romeplanter i sauens daglige fórinntak. Endringer i pH grunnet sur nedbør eller klimaendringer kan også ha gitt mer romeplanter enn før, men dette er i dag bare spekulasjoner.
[rediger] Beslektede sykdommer
Selv om årsaken til alveld i dag ikke er fullt ut forstått, kan vi alikevel fastslå at den er beslektet med flere andre sykdommer. Dette inkluderer:[3]
- Nyreskader hos storfe som beiter på romeplante
- Forgiftning av Agave lecheguilla, en plante i liljefamilien som vokser i de sørvestlige delene av Texas, USA. Gir lysømfintlighet hos sau.
- Forgiftning av Nolina texana og Nolina microcarpa i liljefamilien, rapportert hos sau, storfe og geit i Texas, USA.
- Geeldikkop, (betyr 'gult-tykt-hode') forårsaket av planten Tribulus terrestris i familien Zygophyllaceae. Vokser i tørre strøk i Sør Afrika, USA, Argentina, Australia og Iran. Gir fotosensibilitet både hos sau og geit.
- Forgiftning av Brachiaria decumbens, en gressart i familien Panicoideae. En økonomisk viktig art da den vokser godt, utnytter nitrogen effektivt og tåler både tørke og beiting godt. Rapporter om fotosensibilitet hos sau og/eller storfe i Australia, Malaysia, Indonesia, Papua Ny Guinea, Nigeria og Brasil.
- Forgiftning av Hirse og andre Panicum i gressfamilien. Inkluderer både nyttevekster og ugress, såsom P. dichotomiflorum, schinzii, miliaceum, coloratum og P. virgatum
- Forgiftning av Lantana Camara i verbenafamilien. Planten forekommer naturlig i Sentral Amerika og Afrika og er spredd som prydbusk til andre deler av verden. L. camara inneholder ikke saponiner men forårsaker likevel overfølsomhet for lys, muligens grunnet pentasykliske triterpener. Er giftig for alle drøvtyggere. Forgiftninger kjent fra Australia, India, New Zealand, Afrika og flere land i Amerika.
Det er heller ikke usannsynlig at det er en sammenheng med såkalt Høstalveld.[4] Denne er ikke koblet til romeplanten men soppvekst kan også her vere årsaken. Man ser det gjerne når lam flyttes fra beite på fjell og hei til kulturbeite tidlig på høsten, i september - oktober. Symptomene ligner på alveld men kommer svært brått og kroppstemperaturen går ofte over 41 grader. Et par dager innendørs kan vere tilstrekkelig behandling.
[rediger] Referanser
- ^ a b c 'Arne Flåøyen', Studies on the aetiology and pathology of alveld
- ^ 'Aas, Losvik 98'
- ^ Arne Flåøyen, sitert fra www.vetinst.no (ikke lenger tilgjengelig).
- ^ Nils Leine
[rediger] Eksterne lenker
- Studies on the aetiology and pathology of alveld, Arne Flåøyen
- Innslag i Schrödingers katt
- Nils Leine, Småfesidene om Alveld
[rediger] Litteratur
- Arne Maurtvedt (redaktør), Saueboka, 1989 Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1219-2
- Olav Aas og Mary Holmedal Losvik, Microfungi on Narthecium ossifragum(L)Huds. in four mires in Sogn and Fjordane, western Norway. Agarica 1998, Vol15 s199. ISSN 0800-1820
- J.P.Felix D'Mello (redaktører), Handbook of plant and fungal toxicants, kap. 13: Photosensitization Disorders, Arne Flåøyen og Arne Frøslie. CRC Press 1997.
