Nigeria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Federal Republic of Nigeria Forbundsrepublikken Nigeria

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Peace and Unity, Strength and Progress (engelsk: Fred og enhet, styrke og fremskritt)

Offisielt språk:	Engelsk
Hovedstad:	Abuja
Styreform: President:	Demokratisk republikk Olusegun Obasanjo
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 31 923 768 km² 1,4 %
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet	Rangert som nr. 9 129 934 911 140,66/km²
HDI:	0,453 (rangert som nr. 158)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 1. oktober 1960
Valuta:	Naira `(NGN)`
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	1. oktober
Nasjonalsang:	«Arise Oh Compatriots, Nigeria's Call Obey»
Toppnivådomene:	.ng
Kart over Nigeria:

Nigeria er en republikk i Vest-Afrika. Det er Afrikas mest folkerike land, og grenser mot Niger, Tsjad, Benin og Kamerun.

[rediger] Historie

Den første kjente sivilisasjonen i det som i dag er Nigeria var Nok-folket. Nok-folket var et jernalderfolk som bebodde Jos-platået i nordøst fra ca. 500 f.Kr. til 200 f.Kr.

På 1200-tallet ble Kanem-Bornu-imperiet grunnlagt. Dette imperiet dekket alle de nåværende landene i regionen, inkludert det nordlige Nigeria. Kanem-Bornu kontrollerte dette området frem til 1840-tallet, da det kollapset.

Fra og med 1600-tallet til 1800-tallet etablerte europeiske makter baser langs den nigerianske kysten. Disse basene ble brukt til å skaffe slaver til koloniene i Amerika.

I 1886 dannet britene The Royal Niger Company med det formål å legge hele området under seg og utnytte det økonomisk. Den harde kampen mellom de europeiske imerialistmaketene gjorde at denne strukturen var lite eget for å beholde kontrollen over landet, så den 1. januar 1900 ble Nigeria solgt til den britiske stat for 865 000 pund. Nigeria ble så omgjort til et britisk protektorat.

Etter andre verdenskrig ble Nigeria stadig forandret i retning av en føderal stat, som en konsekvens av krav om uavhengighet. Etter en relativt fredelig løsrivelsesprosess fikk Nigeria sin fulle uavhengighet den 1. oktober 1960. Abubakar Tafawa Balewa ble landets første statsminister.

I 1966 ble det gjennomført to militækupp i Nigeria. Her ble landets lederskap, inkludert president Nnamdi Azikiwe og Balewa, drept. General Johnson Aguiyi-Ironsi overtok makten, men ble drept etter et halvt års styre. Året etter brøt en borgerkrig ut mellom delstaten Biafra og resten av landet. Det var ikke før i 1970 at dette opprøret ble knust.

I 1975 ble et nytt kupp gjennomføt, denne gangen var det Murtala Ramat Mohammed som kom seirende ut av maktkampen. Året etter ble han drept i et kuppforsøk, og Olusegun Obasanjo overtok makten. Obasanjo gav faktisk frivillig fra seg makten i 1979, og Shehu Shagari ble valgt til ny president.

Etter beskyldninger om valgfusk ved neste presidentvalg fire år etter ble Shagari kastet fra makten i nok et kupp. Regimet til den nye makthaveren Muhammadu Buhari varte ikke lenger enn til 1985, da han igjen ble kastet i enda ett kupp.

Den nye lederen, Ibrahim Babangida, satt imidlertid ikke trygt. Både i 1986 og 1990 var det nye kuppforsøk.

I 1990 begynte prosessen med å lage en ny grunnlov. I 1992 ble det gjennomført frie valg, men Babangidaadministrasjonen godkjente ikke valget og gjenomførte et nytt året etter. Babangida tapte også dette, men ville fortsatt ikke gå av. Etter en periode med stor uro måtte Babangida gå av.

Etter tre måneder med sivilt styre tok det militære igjen makten, denne gangen ved general Sani Abacha. Valgvinneren Moshood Abiola ble fengslet, og hans kone Kudirat ble drept etter at hun ledet protestene etter kuppet.

Etter mislykkede kupp i 1995 og 1997 skulle Nigeria igjen få en sivil regjering i 1998. Abacha ble imidlertid eneste kandidat til presidentvalget, noe som førte til opptøyer og mange drepte.

Etter Abachas plutselige død i senere i 1998 ble det gjennomført frie valg i 1999. Olusegun Obasanjo vant med klar margin, og han ble også gjenvalgt fire år etter.

[rediger] Politikk

Nigeria er en republikk som ledes av en president. Presidenten er både statssjef og regjeringssjef. Presidenten velges i vanlige flertallsvalg hvert fjerde år, og kan maksimum sitte to perioder.

Parlamentet i Nigeria er todelt, man har et Senat på 109 seter som overhus og et Representantenes Hus på 360 seter som underhus. Representanter og senatorer velges også for fireårsperioder.

People’s Democratic Party (PDP) dominerer Nigerias politikk, og har en majoritet i begge kamre. President Olusegun Obasanjo kommer også fra PDP. Han ble valgt for første gang i 1999, og ble gjenvalgt i 2003. De viktigste opposisjonspartiene er All Nigerian People’s Party (ANPP) og Alliance for Democracy (AD).

Nigerias juridiske system har den nigerianske høyesteretten som øverste nivå. I tillegg til denne kommer en føderal ankerett (Federal Court of Appeal). Dommere i høyesterett og den føderale ankeretten utpekes av regjeringen.

[rediger] Demografi

Utviklingen i folketallet i Nigeria 1961 - 2003. Klikk på grafen for å forstørre

Som Afrikas mest folkerike land står Nigeria for en fjerdedel av Afrikas innbyggere. Mer enn 75 % av befolkningen bor på landsbygda, men man ser en stadig urbanisering. Det anslås at i 2015 vil dobbelt så mange nigerianere bo i byer. Det finnes allerede 24 byer med innbyggertall over 100 000, og tallet bare øker.

Nigeria består av ca. 250 forskjellige etniske grupper og stammer. I hovedsak er gruppene i nord muslimer, mens de i sør er kristne. Det finnes også mange som bekjenner seg til diverse naturreligioner.

De forskjellige etniske gruppene har i hovedsak sine egne språk. Engelsk brukes derfor på nasjonalt nivå, og har status som eneste offisielle språk. De største nigerianske språkene er hausa, yoruba og igbo.

44 % av befolkningen i Nigeria er under 14 år. Folketallet i landet vokser med 2,67 % i året (se grafen for økning i folketallet de siste 40 årene). En gjennomsnittlig nigeriansk kvinne vil få 5,66 barn.

Gjenomsnittlig levealder i Nigeria er 43 år; 44 år for kvinner, 43 år for menn. 67,3 % av den mannlige befolkningen over 15 år kan lese og skrive, blant kvinner er tallet 49,6 %.

[rediger] Økonomi

Nigeria er rikt på olje, men grunnet korrupsjon og økonomisk kaos er ikke rikdommen kommet landets innbyggere til gode. Oljen står for 20 % av BNP, 95 % av de utenlandske investeringene i landet og 65 % av inntektene på statsbudsjettet. Nigeria er medlem av OPEC, og landets oljereserver anslås til ca. 25 milliarder fat.

Jordbruket sysselsetter over halvparten av befolkningen i Nigeria. De viktigste matsortene som produseres er mais, hirse og yams. For eksportmarkedene produseres det kakao, jordnøtter og noe sukkerrør. Av mineralressurser utvinnes det kull og tinn.

På tross av at industrien bare sysselsetter vel 6 % av arbeidsstyrken står industrien for 42 % av BNP.

Nigerias viktigste handelspartnere er USA, Storbritannia, Tyskland, Spania, Frankrike og India.

[rediger] Geografi

Nigeria ligger nord for Guineabukta, i det vestlige Afrika. De større byene og mesteparten av befolkningen er sør i landet. Den sørlige delen av Nigeria består av lavland med tropisk klima, mye nedbør og regnskog. Den nordlige halvdelen av Nigeria består av høyland og tørre savanner. Ørkenen Sahara begynner i det nordlige Nigeria.

Nigeria deles grovt sett i tre av elvene Niger og Benue, som kommer inn i landet fra henholdsvis nordvest og øst og møtes i midten. I nærheten av hovedstaden Abuja samles elvene og renner sammen ned i Guineagulfen ved Nigerdeltaet.

Nigerias høyeste punkt er Chappal Waddi på 2 419 meter, nær grensen mot Kamerun.

[rediger] Administrativ inndeling

Nigeria har ett føderalt territorium, Abuja, og 36 delstater. Delstatene har sine egne parlament samt en valgt guvernør. Guvernøren utnevner delstatsregjeringen.

Delstater: