Andamanene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andamanene er en øygruppe i Bengalbukta, og del av forbundsterritoriet Andamanene og Nikobarene i India. Administrasjonssenteret heter Port Blair, og har omkring 50.000 innbyggere. Andamanene og Nikobarene er adskilte administrasjonsdistikter i forbundsterritoriet. Andamanene hadde i 2001 et folketall på 314.239.
Øygruppen omfatter 204 øyer. De viktigste og største er, fra nord til sør, North Andaman, Middle Andaman, South Andaman med hovedstaden, og Little Andaman. Avstanden fra den nordligste lille øya i Andamaner-gruppen til den nærmeste lille burmesiske øya er bare 40 km.
Det dyrkes te, mango, brødfrukt og kokos på øyene. Turistindustrien er voksende.
[rediger] Historie
Den greske geografen Ptolemeus omtalte på 100-tallet noen fjerntliggende kannibaløyer som han kalte Andamanene og Nikobarene. Men det er slett ikke sikkert at det var de samme øyene som senere skulle få dette navnet som han siktet til. Den kinesiske buddhistmunken Xuan Zang (600-tallet) og arabiske sjøfarere (800-tallet) forteller om ville og kannibalistiske øyboere, og Marco Polos beskrivelse av øyboerne var lignende (1200-tallet).
Hvor meget som er reelt i denne skildringen, er vanskelig å si. Men det er kjent at malayiske pirater som holdt til i området så seg tjent med å spre historiene; man ville ikke ha nærgående besøkende og øyene lå gunstig til for overfall på handelsskip på vei mellom India og Kina og andre land i Orienten.
På 1600-tallet kom øyene under indisk Marathastyre.
Britene begynte å interessere seg for øyene i 1788; det var da Lord Cornwallis, daværende generalguvernør for India, gav løytnant Archibald Blair og løytnant R.H.Colebrook fra den britiske marine i oppdrag om å kartlegge øyene og rapportere tilbake. Deres rapport anbefalte kolonisering. Allerede året etter grunnla løytnant Blair det første britiske støttepunktet, som ble kalt Port Cornwallis. Senere ble navnet endret til Port Blair.
Britene måtte en tid stå imot væpnet motstand fra øyboerne. Fra 1858 ble indiske langtidsfanger deportert av britene til Andamanene, særlig til øyene Ross og Chatham, og de som skulle bevoktes strengest til Viper-øya nær Port Blair. Denne praksisen varte helt til 1952.
Under annen verdenskrig okkuperte japanerne øyene. De kom til Andamanene den 21. mars 1942 og fikk ikke overgitt seg før den 8. oktober 1945. Det var flere uker etter at Japan kapitulerte, men det kom ingen allierte styrker til Andamanene med det samme. Frem til japanerne fikk mistanke om at noen øyboere samarbeidet med britene, var deres styre på øyene mildt. Men det slo over i massakrer, blant annet i Humfreygunj. Et varig og positivt resultat fra denne tiden er at isolasjon og blokade gjorde at øyboerne utviklet jordbruket og ble selvberget på mat.
Et flertall av innbyggerne er i dag etterkommere fra tilflyttere fra Bengalen. Denne innvandringen var regjeringspolitikk fra 1949 frem til 1970-tallet. Senere, fra 1969 til 1980, kom det til innflyttere fra andre deler av India: Punjabier, marathier, malayalier og tamiler.
Den 26. desember 2004 ble øyene rammet av tsunamier utløst av en rekke undersjøiske jordskjelv langs en linje fra vest for Sumatra til Andamanene. (Se Tsunamien i Indiahavet 2004).
