Tsunami
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsunamier (japansk: tsu = havn og nami = bølge; havnebølge) er en serie med bølger skapt i et vannmassiv av en impulsiv forstyrrelse som vertikalt forskyver en vannkolonne. En slik forstyrrelse kan for eksempel være jordskjelv, skred, vulkanutbrudd, eksplosjoner eller nedfall fra verdensrommet, for eksempel meteoritter. Tsunamier som treffer land, kan gjøre enorm skade.
Det som skiller tsunamier fra andre bølger på havet, er at de opptrer som gruntvannsbølger. Det vil si at forholdet mellom vannets dybde og bølgelengden blir veldig lite. Farten til en gruntvannsbølge er lik kvadratroten av produktet av tyngdeaksellerasjonen (9,81 m/s² ) og dybden på vannet. Er dybden 4000 meter, slik den gjerne er for eksempel i Stillehavet, vil altså en tsunami bevege seg med en hastighet på
En tsunami kan ha bølgelengde over 100 km og periode på over en time. Dette gjør at energitapet er lite når den beveger seg. Den kan altså ikke bare bevege seg over lange avstander på kort tid, den taper heller nesten ikke energi på veien.
Tsunamier har i åpent hav ikke særlig stor amplitude, omkring en meter. Denne øker imidlertid når bølgen nærmer seg land og vannet blir grunnere. Da går nemlig farten ned, mens energimengden – som er avhengig av både høyden og farten – forblir mer eller mindre konstant. Dermed øker høyden på bølgen. Dette kan føre til at en tsunami som knapt er merkbar i åpent hav, vokser seg flere meter høy når den nærmer seg land. Når den nærmer seg land, kan en tsunami opptre som raskt synkende og stigende tidevann, en serie kraftige bølger eller båre. Ved landfall taper bølgen energi til friksjon, turbulens og refleksjon fra land, men likevel kan den vokse seg så høy som 10, 20 eller til og med 30 meter, og naturligvis gjøre enorm skade.
[rediger] Historiske tsunamier
Den 26. desember 2004 utløste et undersjøisk jordskjelv av styrke 9,0 utenfor øya Sumatra i Indonesia tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder i strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka, Somalia og over Maldivene. Det ble fra de forskjellige land etter få timer meldt om over 4300 døde og et høyt antall savnede. En knapp uke senere hadde dødstallet nærmet seg 200 000, hvorav også en rekke ikke-asiatiske land led store tap. Et tusentalls europeiske turister mistet livet i Thailand.
I 1960 gikk en tsunami over Stillehavet etter et jordskjelv i Chile. I Japan, over 17 000 km unna, mistet 200 mennesker livet på grunn av bølgen.
Også Middelhavet er blitt hardt rammet av en tsunami. Det skjedde i Messinastredet den 28. desember 1908, da over 75 000 mennesker omkom i Messina på Sicilia. Noen kilder oppgir at så mange som 200 000 mennesker kan ha blitt drept til sammen når man regner med de som døde både på grunn av jordskjelvet og den etterfølgende tsunami, både på Siciliasiden av stredet hvor Messina ligger, og i og omkring Reggio di Calabria på det italienske fastland. Se Jordskjelvet i Messina, Italia.
For omtrent 8000 år siden gikk et undersjøisk ras omtrent så stort som Island ved Storegga utenfor Møre og Romsdal. Raset skapte en flodbølge som også nådde Norskekysten. Det finnes spor etter flodbølgen langs hele Norskekysten, fra Bømlo i sør og nordover til Troms. På Færøyane, Shetland, i Skottland og på Island kan vi også se spor etter flodbølgen.
[rediger] Hvordan tsunamier dannes
Tsunamier dannes ved vertikal forskyvning av et vannmassiv. Tektoniske jordskjelv er spesielt egnet til å skape tsunamier. Disse forekommer i områder der en tektonisk plate kolliderer med en annen. Dersom store deler av havbunnen blir løftet eller senket, kan en tsunami oppstå.
Andre årsaker, som undersjøiske ras eller vulkanutbrudd kan også skape tsunamier. Slike fenomener vil imidlertid ikke kunne føre til vertikal forskyvning av like store vannmasser, og tsunamiene som produseres, blir dermed ikke like kraftige. Det er sjelden tsunamier fra slike tilfeller når fjerntliggende landområder eller volder særlig skade. Utenfor kysten av Norge skapte dog Storeggaraset en tsunami som har gjort stort inntrykk på land. Også ras fra land som går ut i sjøen kan skape tsunamier, for eksempel Rissaraset i 1978, Tafjordraset i 1934 og Tjelle-skredet i 1756.
