Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Annibale Carracci - Wikipedia

Annibale Carracci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flukten til Egypt (The Flight into Egypt) (1603)
Flukten til Egypt (The Flight into Egypt) (1603)

Annibale Carracci (3. november 1560 i Bologna - 15. juli 1609 i Roma) var en prominent bolognesisk maler og grafiker under barokken.

Innhold

[rediger] Tidlig karriere

I begynnelsen av 1580-tallet startet Annibales søskenbarn Ludovico Carracci og Annibales bror Agostino Carracci et maler-akademi i Bologna; Accademia dei Desiderosi (i betydningen ønske om berømmelse og lærdom), som senere ble kalt Accademia degli Incamminati (akademiet for de fremadstormende), og til slutt Skolen for de eklektiske. Kritikeren Giovanni Bellori i det 17. århundre hyllet i sin survey som het “Idea” hyllet Carracci som selve personifiseringen av den romerske barokken. Annibale er bl.a. kjent for sin versjon av Virgin with St John and St Catherine (1593).

Det er vanskelig å skille Carracci-brødrenes individuelle bidrag på mange av deres tidlige verk, bl.a. freskene i Palazzo Fava i Bologna (ca.1583-84), der de arbeidet sammen fram til 1595, da Annibale, som var mest kjent, ble kalt til Roma av kardinal Odoardo Cardinal Farnese for å dekorere galleriet i Palazzo Farnese.

[rediger] Freskene i Palazzo Farnese

Annibales første jobb i Palazzo Farnese var et lite rom som het Camerino. Dette var i 1595-97. Her malte han historier om Herkules, som passet bra siden rommet også huset en gresk-romersk skulptur av ham. Senere (1597) ledet han en gruppe malere som malte fresker i taket i den store salongen med temaet The Loves of the Gods. Selv om taket er svært detaljert, og samspiller med illusjonistiske elementer, er det rammet inn i en stram renessanse-dekor, inspirert av bl.a. Michelangelos sixtinske kapell og freskene i Villa Farnesina. Hans arbeider her inspirerte den senere strømmen av illusjonisme i barokken, ved bl.a. Pietro da Cortona, Giovanni Lanfranco og senere Andrea Pozzo og Giovanni Battista Gaulli.

Gjennom 1800- og 1900-tallet ble taket i Farnese-palseet regnet blant de mest innflytelsesrike mesterverkene innen freske-maling. Det ble ikke bare sett på som en lærebok innen heltefigurer, men også som en modell for maleteknikk. Annibale lagde hundrevis av forarbeider før han malte taket.

Jomfru Marias himmelfart (Assumption of the Virgin Mary), i kirken Santa Maria del Popolo i Roma.
Jomfru Marias himmelfart (Assumption of the Virgin Mary), i kirken Santa Maria del Popolo i Roma.

[rediger] Andre verk

Et annet viktig verk av Annibale i Roma er Domine, Quo Vadis? fra ca. 1602 (Nasjonalgalleriet i London). Hans presisjon i gestikuleringene har påvirket bl.a. Nicolas Poussin, og med ham hele formspråket med gestikulering innen malekunsten. Annibale var en av de første italienske malerne som lot lanskapet spille en viktigere rolle enn personene på bildet, slik som hans mesterverk Flukten fra Egypt. Denne sjangeren ble også fulgt opp av hans favorittelev Domenichino og Claude Lorrain.

Annibales kunst hadde også en mindre formell side, som kommer fram i hans karikaturer og hans tidlige verk. Annibale tilskrives ofte æren for å ha oppfunnet denne kunstformen. Eksempler på dette er Slakterbutikken (The Butcher's Shop, 1580) [1] og Bønnespiseren (The Beaneater, 1590) [2].

Carracci-brødrene jobbet ofte sammen. Agostino assisterte Annibale i Farnese-galleriet fra 1597 til 1600, men han jobbet mer som lærer og gravør. Hans systematiske anatomiske studier ble gravert etter hans død, og ble brukt i nesten to århundrer i undervisningssammenheng.

Annibale Carracci - "Domine quo vadis?" (1601-1602). National Gallery, London.
Annibale Carracci - "Domine quo vadis?" (1601-1602). National Gallery, London.

[rediger] Domine quo vadis?

Kristus bar på sitt kors når han i en åpenbarelse viser seg for Peter ved Via Appia. Peter, som er på flukt fra byen, spør Domine, quo vadis?, "Herre, hvor er du på vei?". Kristus svarer at han er på vei til Roma for å la seg korsfestes enda en gang. Da går det opp for Petrus hva Kristus mener, og Peter vender tilbake til Roma for å gjennomlide sitt martyrium.

Annibale Carracci viser stor følsomhet for detaljer i maleriet, særlig for landskapet. Den harmoniske komposisjonen og vakre personskildringen minner om Rafaels og Michelangelos maleri, hvilekt tyder på at kunstneren vil tilbakeføre en klassisk manér til det tidlige 1600-tallets Roma. Carraccis stil karakteriseres av naturalisme, men framfor alt av klassisisme. Han iakttar den menneskelige anatomiens oppbygning, men adderer til dette visse idealiserende drag.

[rediger] Slutten av karrieren

Hans to siste år tilbragte han i Parma, der han malte sitt eget "Farnesiske tak", der han dekorerte taket i Palazzo del Giardino med mytologiske scener, for hertug Ranuccio Farnese. Det viser en omhyggelig, men mindre energisk versjon av hans brors livlige klassisisme.

Etter 1606 ble han overmannet av tungsindighet, og ga opp malingen nesten fullstendig. I tråd med hans ønske ble han begravd nær Rafael, i Pantheon i Roma.

[rediger] Utvalgte verker

  • Korsfestelsen, Santa Maria della Carità, Bologna, (1583)
  • Slakterbutikken (1580-talet)
  • Kristi dåp (1584)
  • Jomfru Marias himmelferd (1590)
  • Venus og Adonis (1595)
  • Freskene i Galleria Farnese, Palazzo Farnese (1595-1605)
  • Jomfru Marias himmelferd, Santa Maria del Popolo, Rom, (1601)
  • Domine quo vadis? (1602)
  • Flukten til Egypt (1603)

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Commons:Category
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til:


Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu