Antiokos II Theos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antiokos II Theos (286–246 f.Kr., styrte 261–246 f.Kr.) etterfulgte sin far Antiokos I Soter som hersker av Selevkidriket i 261 f.Kr. Han var sønnen av Antiokos I og prinsessen Stratonike, datteren av Demetrius Poliorketes.
Han arvet en krig med Egypt som ble kjempet langs kystene av Lilleasia (den «andre syriske krig»). Antiokus gjorde også forsøk på å få fotfeste i Thrakia. I løpet av krigen ble han gitt tittelen Theos som betyr «gud» på gresk.
I Bactria gjorde hans satrap, Diodotus, opprør i 255 f.Kr. og grunnla det gresk-bactriske kongedømmet, som ekspanderte videre i India i 180 f.Kr. og dannet det [[gresk-indiske kongedømmet (180–1 f.Kr.. Så ledet Arsakes I et parthisk opprør i 250 f.Kr. som frarøvet ham de områdene.
På denne tiden inngikk Antiokus fred med Ptolemaios II og gjorde slutt på den andre syriske krigen. Antiokos fraskrev seg sin kone Laodike og giftet seg med datteren til Ptolemaios Berenike for å besegle deres traktat, men innen 246 f.Kr. hadde Antiokos forlatt Berenike og hennes gutt i Antiokia for igjen å leve med Laodike i Lilleasia.
Laodike forgiftet ham og proklamerte hennes sønn Selevkos II Callinicus konge.
Forgjenger: Antiokos I |
Selevkid-hersker | Etterfulgt av: Selevkos II I Bactria: Diodotus (Gresk-bactriske kongedømmet) I Parthia: Arsakes I (Parthiske kongedømmet |
Selevkos I Nikator | Antiokos I Soter | Antiokos II Theos | Selevkos II Callinicus | Selevkos III Keraunos | Antiokos III den store | Selevkos IV Filopator | Antiokos IV Epifanes | Antiokos V Eupator | Demetrius I Soter | Aleksander I Balas | Demetrius II Nikator | Antiokos VI Dionysus | Diodotus Tryfon | Antiokos VII Sidetes | Demetrius II Nikator | Aleksander II Zabinas | Kleopatra Thea Selevkos V Filometor | Antiokos VIII Grypus | Antiokos IX Cyzicenus | Selevkos VI Epifanes | Antiokos X Eusebes | Demetrius III Eucaerus | Antiokos XI Epifanes | Filip I Filadelfus | Antiokos XII Dionysos | Tigranes I av Armenia | Antiokos XIII Asiatikus | Filip II Filoromaeus | Selevkos VII Kybiosaktes